– 800-metersbrønnen yter som forventet

På Føyka i Asker kommune er det boret to energibrønner, hver på 800 meter. Dette er et forsknings - og utviklingsprosjekt som er et samarbeid mellom Asker kommune, Asplan Viak og Båsum Boring.

De viktigste resultatene foreløpig, fra Føyka-prosjektet, ble lagt frem på et seminar i Asker kulturhus fredag 24. mars.

Energipris på 66 øre/kWh

Bakgrunnen for boringen på Føyka er en planlagt utbygging på cirka 100 000 m2. – Det vil si en utvidelse av Asker sentrum på cirka 60 prosent, sa miljøleder i Asker kommune Bjørn Nordby. – Når området er ferdig utbygd, vil varmebehovet være på 5 til 6 GWh pluss noe til kjøling.

Asplan Viak har foreslått å bruke 14 dype energibrønner og 90 vanlige brønner for å dekke varme- og kjølebehovet. – Det er ikke sikkert det blir slik, men det er det vi jobber ut ifra nå, sa Nordby. – En av grunnene til at vi gikk inn i prosjektet, er at vi har blitt forespeilet en energipris på 66 øre per kWh levert til husstandene.

 

Avdelingssjef Nils Hanstad i Båsum Boring ved den ene 800-metersbrønnen på Føyka. Foto: Tekniske Nyheter

 

Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak og Willem Mazzotti fra KTH Royal Inst. of Technology presenterte resultatene fra målingene av den vestre brønnen på Føyka.
Det har vært tre utfordringer i dette prosjektet. Den ene er å få trukket ut varme fra 800 meter. – Vi vet at det er mest energi å hente i den nederste delen av brønnen. Hvis vi ikke klarer å trekke ut varmen, så er det ikke nødvendig å bore så dypt, sa Ramstad.

Den andre utfordringen går på det hydrauliske; hvordan få opp vannet uten å bruke for mye energi. Den tredje utfordringen var å få til en rimelig løsning med hensyn til material- og monteringskostnader.

– Hydraulisk ytelse er som forventet, sa Ramstad. – Den foreløpige vurderingen av termisk ytelse basert på alternativ «termisk responstest» med nedkjøling av brønnen med kaldt nettvann, viser at brønnen yter som forventet både med hensyn til temperatur, energi og effekt, sa Ramstad.

– Brønnen produserer cirka 10-15 kW når temperaturen ned til, og opp fra, brønnen ligger på cirka 8 og 10°C, sa Mazotti. – Ved varmepumpedrift kan returtemperaturen til brønnen senkes ned mot 1-2°C for å produsere mest mulig energi. Naturlig temperatur på 800 meters dybde er 19°C.

Dype brønner gir høyere COP

– Grunnen til at vi ønsker å bore dype brønner er at det er fordeler med det, sa avdelingssjef Nils Hanstad i Båsum Boring AS. – Vi kan etablere mange meter med energibrønn på veldig begrenset plass. Det blir også høyere ytelser per meter.

Høyere gradient vil gi mye bedre virkningsgrad på varmepumpen. – Hvis temperaturen opp fra de dype brønnene er 3 til 4 grader høyere, så vil vi få en forbedring av COP på varmepumpa på 20 til 25 prosent, sa Hanstad.  

Andre fordeler med dype brønner er reduserte kostnader til grøfter og opptakssystemer og mindre pumpeenergi.

Coaxial kollektor

– Det vi ønsket å gjøre på Føyka, var å bore to brønner på 800 meter og installere en Coaxial-kollektor, sa Hanstad. – Vi måtte finne en ny type kollektor fordi trykkfallet i eksisterende løsninger vil bli for stort.

 

Randi Kalskin Ramstad fra Asplan Viak med senterrøret, som brukes i Coaxial-kollektoren, som er installert i den ene 800-metersbrønnen på Føyka. Foto: Tekniske Nyheter

 

Coaxial-kollektoren består av en relativt tynn og sterk duk og et senterrør. – Når kollektoren fylles med vann, presses duken mot brønnveggen. Dette gir god varmeoverføring mellom vannet og berget, sa Hanstad.

– Når man lader energi, føres det varme vannet ned i senterrøret som er isolert. Dette reduserer ”termisk kortslutning”, sa Hanstad. – Når man tar ut energi tappes vannet opp fra bunnen gjennom senterrøret.

På den første brønnen fungerte løsningen med Coaxial-kollektor veldig bra. I den andre brønnen ble det mer komplisert. – Da vi skulle sette ned senterrøret, stoppet det på 600 meter. Det som har skjedd er sannsynligvis at duken har vridd seg, sa Hanstad.

Problemene dette medførte, gjør at det vurderes en åpen løsning. – Der setter vi en senkepumpe i toppen og veksler mot bergveggen i stedet. Dette er en rimeligere løsning som vi har god tro på, sa Hanstad.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 13/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!


Geoenergiseminaret i Asker kulturhus fredag 24. mars var godt besøkt. Foto: Tekniske Nyheter

 

Publisert: 4. mai 2017

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB

Admin