Energieffektivisering

– Går man over fra en gammel lyskilde til et LED-anlegg, og samtidig installerer et lysstyringssystem, så snakker vi om en besparelse på opptil 90 prosent, sier fagansvarlig Tomas Sjögren i Lyskultur. – Går man over fra en gammel lyskilde til et LED-anlegg, og samtidig installerer et lysstyringssystem, så snakker vi om en besparelse på opptil 90 prosent, sier fagansvarlig Tomas Sjögren i Lyskultur.

– Et lysstyringssystem kan redusere energiforbruket til belysning med 40 til 50 prosent

– I gjennomsnitt kan man redusere energiforbruket med 0 til 50 prosent i belysningsanlegg gjennom å bruke det fulle potensialet i et lysstyringssystem.

Dette sier fagansvarlig Tomas Sjögren i Lyskultur til Tekniske Nyheter. – Besparelsen er i forhold til et on/off-anlegg.

– Går man over fra en gammel lyskilde til et LED-anlegg, og samtidig installerer et lysstyringssystem, så snakker vi om en besparelse på opptil 90 prosent, sier Sjögren. – I tillegg til besparelsen, øker godt planlagt belysning menneskers visuelle komfort, velvære og produktivitet. Ved å erstatte lysarmaturer og å implementere en helt ny lysdesign, kan man altså skape en større positiv innvirkning på energibesparelser og innemiljøer, sier Sjögren.

– Går man over fra en gammel lyskilde til et LED-anlegg, og samtidig installerer et lysstyringssystem, så snakker vi om en besparelse på opptil 90 prosent, sier fagansvarlig Tomas Sjögren i Lyskultur.
Foto: Lyskultur

 

– LED er nå den rådende lyskilden i nybygg. Så å si hundre prosent av lyskildene som blir installert i nybygg, er LED, sier Sjögren. Men, det er ikke alltid det blir montert med lysstyring. Det er noe man burde gjøre for å utnytte potensialet best mulig, og for å tilpasse lysbruken.

Besparelsen ved lysstyring er også stor med gammel teknologi. Men, det var ikke alle lyskildene som egnet seg til lysstyring tidligere. Dette gjaldt spesielt utendørs, der det var mye metallhalogen, kvikksølv og høytrykknatrium som er mindre egnet å dimme, sier Sjögren.

– LED er lettere å styre enn tidligere lyskilder, og det finnes veldig mange gode styringssystemer på markedet i dag, sier Sjögren.

LED er en lavthengende frukt

– I eksisterende bygningsmasse skulle vi ønske det hadde gått raskere å skifte over til ny teknologi. Da vil byggeiere oppnå store besparelser, sier Sjögren. – Kommunene har vært flinke til å gå over til LED i gatelysarmaturer, men det er fortsatt en god del igjen. I yrkesbygg, så er det fortsatt veldig mye som ikke er skiftet ut.

– Vi mener at det å skifte til LED-belysning er en lavthengende frukt. Det er en rask vei til store energibesparelser, sier Sjögren.

Grunnen til at utskiftningsgraden ikke er så stor som den kunne ha vært, tror Sjögren har flere årsaker. – Det kan ha med penger å gjøre, tid; og kanskje manglende bevisstgjøring og bestillerkompetanse, sier han.

Det byggeiere bør gjøre, er å få inn en rådgiver som kan gå igjennom og sjekke belysningsanlegget; finne ut av potensialet og de mulighetene som finnes, sier Sjögren. – En utregning (levetidskalkyle/LCC-kalkyle) vil da vise hvor lang nedbetalingstid det er. Som regel er nedbetalingstiden kort, hvis man skifter ut gammel teknologi.

33 års levetid

– Tidligere hadde man jo lyskilder som måtte skiftes regelmessig. Når man skifter til LED, med mye lavere energiforbruk, så har man en lyskilde som holder i veldig mange år, sier Sjögren.

– Det finnes LED-armaturer som har 100 000 timers levetid. Monterer man det i et yrkesbygg hvor lyset er tent 3 000 timer i året, så har det en levetid på mellom 33 og 34 år, sier Sjögren. – Men, nå er det jo sånn at man pusser opp oftere enn hvert 33. år. Om ti år har det kanskje kommet ny teknologi og eventuelt nye lyskilder som er enda mer energieffektive. Får man en kort tilbakebetalingstid da, så investerer man kanskje uansett.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 18/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

FORETAK

Tekniske Nyheter AS
Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

41 64 45 27
post@tekniskenyheter.no

ANSVARLIG REDAKTØR

FACEBOOK OG RSS

Tekniske Nyheter logo

Tekniske Nyheter AS
Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

41 64 45 27
post@tekniskenyheter.no

ANSVARLIG REDAKTØR
Stig Granås

41 35 15 70
stig@tekniskenyheter.no