Får dampforsyning fra bioenergi

Naboskapet med Moelven Bioenergi har gjort Tine Meieriet Brumunddal til den største brukeren av bioenergi i Tine. To oljekjeler fra 60-tallet og en el-kjel fra 70-tallet er erstattet med bioenergi fra Moelven Bioenergi.

Ideen om å bruke bioenergi kom på begynnelsen av 2000-tallet, da meieriet hadde behov for å fornye energiforsyningen og Tine kom i dialog med Moelven om det som senere ble Moelven Bioenergi.

– Det tok noen år før det kom på plass; det var mye usikkerhet i energimarkedet og mye usikkerhet i forhold til vår egen framtid. Men i løpet av disse årene som har gått, har vi oppdaget at her er det muligheter for begge parter, forklarer vedlikeholdsleder Lars Bekkevold til nrk.no.

Råstoffet til produksjonen av bioenergi (flis) kommer fra de store skogene på Østlandet og er lokalt råstoff.

Meierisjef Ottar Olden er opptatt av at Tine som en stor samfunnsaktør tar sin del av miljøansvaret og tenker langsiktig med økt fokus på miljøgevinster i hele virksomheten, melder Tine.

Han er selvsagt opptatt av lønnsomheten på meieriet, men i satsingen på bioenergi har han også vært opptatt av å bruke lokalt råstoff.

– Er det en plass i Norge hvor vi skal ha muligheter til å virkelig bruke skogen, så er det nettopp i Innlandet. Det er moro å lage Tine-produkter som Litago matfløte, der produksjonen er basert på biovirke. Det er fremtidsrettet og bærekraftig, sier han i følge NRK.

Og miljøgevinsten har vært stor. – Vi snakker om en reduksjon av CO2 på over 4 000 tonn, sier Olden.

 

Tine Meieriet Brumunddal. Foto: Tine

Krevende anlegg

Meieriet i Brumunddal har to energikrevende produksjonsretninger; melkepulverproduksjon og UHT-produksjon. For å foredle råstoffet fra Dagros til enten melkepulver eller UHT-produkter, er meieriet utstyrt med over 3 200 ventiler, 350 pumper og 220 ulike tanker.

I UHT-produksjonen kreves det omfattende vask mellom hver enkelt produksjon for å oppnå aseptiske betingelser (smittefrie) i produksjonslinjene. Det er åtte UHT-linjer i flytende produksjon.

– Men uansett produkt skal det holde en Tine-kvalitet i forhold til matvaresikkerhet og forbrukerens krav og ønsker. Energi er en betydelig faktor i hele denne produksjonen. Jo mer vi kan benytte av fornybar bioenergi, desto mer kan vi bidra til et fornuftig industrielt forhold til utslipp til luft. Vi er stolte av hva vi har fått til i tett samarbeid med den gode naboen Moelven Bioenergi. Her må nevnes at dette ikke hadde vært gjennomførbart uten Enovas investeringsstøtte til prosjektet, sier Olden.

Enova har støttet Moelven Bioenergis anlegg med 20 millioner kroner.

Kutter el- og oljekjeler

Den første dampen ble levert høsten 2011. Den leveres direkte på meieriets flens med 17 bars trykk på cirka 200 grader. Den nedreguleres på meieriet til bruksdamp på 10,2 bar og 170 grader. Maks effektuttak er 10 MW. Flere biodampprodusenter ønsket å levere, men Olden valgte trygg levering i kombinasjon med riktig pris. Den kontrollen Moelven har på verdikjeden var en vesentlig faktor for oss, sier Olden.

– Vi var sikre på at dette ville gi oss trygghet og har valgt å avvikle det gamle fyringsanlegget ved meieriet (to oljekjeler fra 60-tallet og en el-kjel fra 70-tallet). Vi har dermed bare dampforsyning fra biofyringsanlegget fra Moelven Bioenergi.

Potensial for mer bioenergi

– Selv om vi er store på bioenergi i dag, er det fortsatt et potensial for å få mer av produksjonen ved meieriet over på bioenergi. Store deler av pulverproduksjonen er fortsatt oljebasert. Til produksjon av tørkeluft brukes det årlig et sted mellom 600-800 tonn olje, som på sikt delvis kan konverteres over til bioenergi. Dette vil bidra betydelig til meieriets og Tines CO2-målsetninger.

– Samarbeidet med Moelven Bioenergi er langsiktig trygt ved at leverandøren er en del av Moelven-konsernet og har kontroll på hele verdikjeden av råstoffet fra skogen til ferdig produkt, sier meierisjef Ottar Olden.

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB