Fliser direkte i siloen

I bioenergianlegget på Langset skole i Eidsvoll kommune har Oplandske Bioenergi bygd flissiloen oppe på bakken. Flisingen foregår rett i flissiloen.

– Dette er et lite brukt konsept i Norge, sa daglig leder Einar Stuve i Oplandske Bioenergi AS under åpningen av anlegget på Langset skole fredag 28. august. Oplanske Bioenergi eier og drifter anlegget på Langset skole, og selger varme til kommunen.

– Varmeleveransen til Langset skole er på 450 000 kWh, noe som er lite for å få lønnsomhet i et bioenergianlegg. Men, vi har hatt et godt samarbeid med Eidsvoll kommune for å komme frem til en løsning som lot seg gjennomføre, sier Stuve.

Her flises gullstokken som markerer åpningen av anlegget på Langset skole. Flishoggeren er en Heizohack 8-500 med kran. Hoggeren kan hogge en stokkdiameter opptil 70 cm og har en kapasitet på opptil 50-60 lm3 per time. Foto: Tekniske Nyheter

Her flises gullstokken som markerer åpningen av anlegget på Langset skole. Flishoggeren er en Heizohack 8-500 med kran. Hoggeren kan hogge en stokkdiameter opptil 70 cm og har en kapasitet på opptil 50-60 lm3 per time. Foto: Tekniske Nyheter

 

Et av tiltakene som ble gjort for å få ned prisen på anlegget, var at Oplandske Bioenergi sammen med hovedentreprenør Bioland bygde flissiloen oppe på bakken.

– Vanligvis graver vi ei byggegrop i bakken hvor vi legger flissiloen. Da må den bygges i betong, noe som er forholdsvis kostbart, sier Stuve.

Grunnen til at det vanligvis bygges flissiloer nede i bakken, er at det da kan tippes flis ned i siloen. For å få til løsningen med en flissilo oppe på bakken må det flises lokalt. – På Langset skole lagrer vi tømmer utenfor energisentralen, og når flissiloen er i ferd med å gå tom så fliser vi rett i flissiloen. Det betyr at vi får mindre transport, mindre mellomlagring og mindre opplasting og avlasting, sier Stuve.

– Lokal flising ser ut til å gå greit, da det er et forholdsvis lite volum. Vi regner med å måtte flise cirka 10 til 12 ganger i løpet av vinteren. Det tar en times tid, og det gjøres utenfor skoletiden, sier Stuve.

– Løsningen med silo oppå bakken og flising på stedet, har vært hovedgrunnen til at vi har kunnet bygge dette anlegget. Hvis vi skulle bygd flissilo i betong nede i bakken, så ville det ha blitt for dyrt, sier Stuve.

Tord Rindal fra Oplandske Bioenergi og Ove Staubo Munthe-Kaas fra Bioland foran fliskjelen på Langset skole. Fliskjelen er levert av Heizomat og kan fyres på pellets, flis, rapsstrå og briketter. Foto: Tekniske Nyheter

 

En annen utfordring på Langset var at kommunen så for seg at energisentralen skulle ligge lengre unna skolen, noe som ville ha ført til 300 meter ekstra med rør. – Ved å plassere anlegget rett ved skolen, klarte vi å redusere anbudskostnadene vesentlig, sier Stuve.

Det viste seg også at det var mulig å koble omsorgsboliger på den andre siden av veien, på anlegget. Noe som ga økt varmeleveranse på 120 000 kWh. – Større volum gir lavere pris. Dette bidro positivt til at vi kom i mål, sier Stuve.

Vurderte varmepumper

I energi- og klimaplanen til Eidsvoll kommune står det at man skal bruke bioenergi eller varmepumper i kommunale bygg. – Da vi planla den nye skolen på Langset var flere energiformer vurdert, sier prosjektleder Steinar Reinsberg i Eidsvoll kommune.

Den ene løsningen som ble vurdert, var varmepumpe med Mjøsa som varmekilde. – Men løftehøyden fra Mjøsa og opp til skolen ble så høy at det ble vanskelig. I tillegg ville det blitt en stor kostnad for å krysse jernbane og vei. På grunn av tekniske løsninger og høy pris, ble dette lagt bort, sier Reinsberg.

 

Ordfører Einar Madsen i Eidsvoll kommune er her klar til å starte flishoggeren som markerer åpningen av flisanlegget på Langset skole. Til venstre Albert Hagavold fra Grøgård Maskin AS. Foto: Tekniske Nyheter.

Ordfører Einar Madsen i Eidsvoll kommune er her klar til å starte flishoggeren som markerer åpningen av flisanlegget på Langset skole. Til venstre Albert Hagavold fra Grøgård Maskin AS. Foto: Tekniske Nyheter


Det ble også vurdert varmepumper med energibrønner som varmekilde. – Vi boret 70 meter ned uten å finne fast fjell, så det var heller ikke noe alternativ, sier Reinsberg.

Da stod kommunen igjen med bioenergi eller luft/vann-varmepumpe som alternativer. – Luft/vann-varmepumpe vurderte vi ikke som en god løsning, dermed ble det valgt bioenergi, sier Reinsberg.

Kommunen bestemte seg for et anlegg hvor eksterne leverer varme til kommunen. – Bygger vi et slikt anlegg selv, så vet vi at det har begrenset levetid. Det skal følges opp med service, og av driftspersonell, sier Reinsberg. – Vi ser det som en fordel å ha flest mulig anlegg, hvor en leverandør eier og drifter anlegget og leverer varme inn på veksleren. Det reduserer våre kostnader til vedlikehold og oppfølging.

– For oss blir et bioenergianlegg av denne størrelsen et pilotanlegg. Vi håper vi kan få flere anlegg av denne typen for å nå målene i klima- og miljøplanen og komme ut av det ”fossile oljeventyret”, sa Reinsberg.

Nesten 57 000 m2 varmes med bioenergi

Eidsvoll kommune har 92 000 m2 med bygningsmasse som følges opp med et energioppfølgingssystem. Det vil si at boliger, kalde lagerbygg og andre bygg hvor det ikke betales for energi, er holdt utenfor. – Andelen bygningsmasse som har vannbåren varme og kan kobles til bioanlegg, er på 79 137 m2. Av dette er 56 786 m2 tilkoblet bioanlegg, sier Reinsberg.

Gjenstående areal med vannbåren varme, som er på 22 351 m2, består av mange små bygg som ligger spredt. – Jeg vil anslå at cirka 8 000 m2 av disse byggene kan varmes med bioanlegg som det på Langset skole, sier Reinsberg.

 

 Fra venste Einar Stuve i Oplandske Bioenergi, ordfører Einar Madsen i Eidsvoll kommune og assisterende rektor Ingeborg Skatvedt på Langset skole. Foto: Tekniske Nyheter

 Fra venste Einar Stuve i Oplandske Bioenergi, ordfører Einar Madsen i Eidsvoll kommune og assisterende rektor Ingeborg Skatvedt på Langset skole. Foto: Tekniske Nyheter

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 26/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB