– Kan gjøre 20 TWh bioenergiressurser tilgjengelige til en kostnad under 30 øre/kWh

Biodrivstoff fra skogen kan bli konkurransedyktig i løpet av det neste tiåret, ifølge en ny rapport.

– Mot 2020 vil teknologiutviklingen mest sannsynlig vise en kommersialisering av biodrivstoff fra skogsråstoff, sier Anne Marit Melbye i Rambøll.

Rambøll og NMBU (tidligere UMB) står bak rapporten ”Bioenergi i Norge”, som er laget på oppdrag for NVE, melder Rambøll.

 

Kilde: Rapporten ”Bioenergi i Norge”
 
 
Betydelig potensial

Myndighetene har som mål at bruken av bioenergi i 2020 skal øke til 28 TWh. Og ressurspotensialet for bioenergi i Norge er ifølge rapporten betydelig.

– Det realistiske ressurspotensialet er mellom 21 og 23 TWh, og fram mot 2020 vil skogen være den viktigste kilden til biomasse, sier Anne Marit Melbye.

Den gjennomførte rapporten er delt opp i fem hovedtemaer; ressurspotensial og kostnader, teknologisk utvikling, markedet for bioenergi, bærekraft og miljøforhold og bioenergiens rolle i energisystemet.

– Hele verdikjeden for bioenergi er studert, fra råstoff til omsatt produkt, sier Melbye ifølge ramboll.no.

Rapporten viser at det er mulig å gjøre 20 TWh bioenergiressurser tilgjengelige til en kostnad på under 30 øre/kWh. Gjennomsnittlig strømpris for husholdningene, utenom avgifter og nettleie, var 34,8 øre/kWh i 2013, ifølge Statistisk sentralbyrå.

 

Kilde: Rapporten ”Bioenergi i Norge”

 

Hovedbarrieren er lave priser

– Hovedbarrieren for økt bruk av bioenergi er lave priser på både elektrisitet og olje. Økt bruk av bioenergi til varmeformål vil kreve en kombinasjon av høye elektrisitetspriser og betydelig økt støtte til biomasse- og bioenergisystemer, sier Melbye. – Bruk av biodrivstoff i transportsektoren vil derimot være viktig på grunn av bruken av fossil energi i transporten. Reduksjon av klimagassutslipp vil være en viktig driver for økt bruk av bioenergi til transport.

En rekke teknologier kan realisere potensialet

Det er en rekke ulike teknologier som kan realisere bioenergipotensialet, både for bioenergi til varme og elektrisitet og bioenergi til flytende og gassbasert biodrivstoff. Teknologiutviklingen i dag er i stor grad rettet mot produksjon av flytende og gassbasert biodrivstoff.

– I dag er kostnadene for produksjon av bioetanol fra andregenerasjons råstoff høye sammenlignet med produksjon fra førstegenerasjons råstoff, sier Melbye, som har tro på at det mot 2020 vil skje en kommersialisering av biodiesel produsert ved Fischer Tropsch.

Fischer-Tropsch-prosessen er en kjemisk syntesereaksjon som omdanner karbonmonoksid og hydrogen til flytende hydrokarboner og andre biprodukter ved hjelp av en katalysator. Gjennom denne prosessen kan en lage diesel fra andre råstoffer enn råolje, som for eksempel trevirke og andre typer biomasse.

– Fischer Tropsch er en av de mest modne termokjemiske rutene for produksjon av biodrivstoff, sier hun ifølge ramboll.no.

 

– Bioenergi og vannkraft kan sikre en fornybar grunnlast, og vil sammen med variabel fornybar energi, som solenergi og vindenergi, bidra til et stabilt og mer bærekraftig energisystem til både varme, elektrisitet og transport, sier Anne Marit Melbye i Rambøll. Foto: Rambøll

 

Hybridteknologi

En annen teknologi er en kombinasjon av en termokjemisk og en biokjemisk prosess (hybridteknologien) som produserer primært bioetanol.

– Det finnes eksempler på tidlig kommersiell hybridteknologi, og flere selskaper benytter teknologien i dag, blant annet i USA. Andregenerasjons bioetanol fra hybridløsninger kan bli kommersiell i løpet av 5-10 år uten støtte.

Alger

Ifølge rapporten er det sannsynlig at det mot 2020 vil bli mer lønnsomt å konvertere skog, eller lignocellulose, til biodrivstoff til transport enn til elektrisitet og varme.

– Mot 2030 vil mest sannsynlig biodrivstoff produsert fra alger kommersialiseres.

Et bærekraftig alternativ

Melbye mener at det er flere grunner til at bioenergimarkedet bør utvikles, både for å øke bruken av bioenergi og for redusere den dårlige lønnsomheten i treforedlingsindustrien.

– Bioenergi og vannkraft kan sikre en fornybar grunnlast, og vil sammen med variabel fornybar energi som solenergi og vindenergi bidra til et stabilt og mer bærekraftig energisystem til både varme, elektrisitet og transport, sier Melbye ifølge ramboll.no.

 

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB