– Konvertering av fossil olje til biofyringsolje er det rimeligste klimatiltaket

– Det er 100 000 oljekjeler igjen i Norge. Ved å omstille 50 000 til biofyringsolje, vil vi redusere CO2-utslippene i Norge med cirka 1 million tonn. Dette vil koste 1 milliard kroner, og er en varig CO2-reduksjon som utgjør 1 million tonn per år i anleggenes levetid.

Dette sier adm. dir. Geir Ingeborgrud i Eco-1 Bioenergi AS. – Grunnen til at dette er det rimeligste klimatiltaket er at det er en rimelig investering å konvertere et eksisterende oljefyringsanlegg til biofyringsolje. Kostnaden er beregnet til i snitt 20 000 kroner per anlegg, sier Ingeborgrud. – Det vi snakker om er en BFO#1, standardisert biofyringsolje etter EN14214. Dette er en spesifikasjon med strenge krav, og oljen erstatter fossil fyringsolje for alle typer oljebrennere.

Her leveres det biofyringsolje. Foto: Eco-1 Bioenergi AS


– Den holder samme krav til kuldekvalitet som fossil fyringsolje. Oljekjelen med biofyringsolje gir klimanøytral varmeproduksjon, og man kan bruke anlegget i henhold til kravene om utfasing av fossil fyringsoolje fra 2020, sier Ingeborgrud, – Staten har satt krav til at fossil fyringsolje skal fases ut innen 2018.

Til sammenligning vil et varmepumpeanlegg med energibrønner, som skal erstatte et oljeanlegg, fort koste 200 000 kroner. – Skulle disse 50 000 anleggene bli skiftet ut med et dyrere varmeanlegg, til for eksempel 200 000 kroner, så ville det koste 10 milliarder kroner. Det vil si 9 milliarder dyrere enn å konvertere anleggene til biofyringsolje, sier Ingeborgrud.

Det er i dag cirka 100 000 oljekjeler installert i boliger, industri og næringseiendom. Disse oljekjelene bruker cirka 600 000 liter olje per år. Det varierer litt, avhengig av temperatur. – Av disse er cirka 50 000 kjeler i god teknisk stand, slik at de kan vare i omtrent 25 år til, sier Ingeborgrud.

– En tank- og rørrens gjennomføres ofte samtidig med en omstilling til biofyringsolje. Dersom en ikke har renset tank og rør de siste 3-4 år bør en gjøre dette, sier adm. dir. Geir Ingeborgrud i Eco-1 Bioenergi AS. Her avbildet under VVS-dagene 2014. Foto: Tekniske Nyheter

 

– Det er disse 50 000 oljekjelene som kunne ha blitt konvertert til biofyringsolje. Kjelene vil bruke  3-400 000 tonn olje i året. Med et CO2-utslipp på 3 kg/CO2 per kg olje, vil vi redusere CO2-utslippene i Norge med cirka 1 million tonn, sier Ingeborgrud. – Det vil si 1/8 av de 8 millioner tonn med CO2-reduksjon som klimaforliket har som målsetning.

– Vi vil ikke gå tom for biofyringsolje, slik som vi vil gjøre med fossil olje. Biooljen er fornybar og produseres bærekraftig enten via frityrolje, planteoljer, alger, trevirke og fisk- eller slakteavfall, sier Ingeborgrud. – Biofyringsolje tilhører det korte kretsløpet. Det vil si at den resirkulerer CO2 som er inne i atmosfæren allerede. Det er det som ligger i at oljen er klimanøytral.

 

Her sjekkes viskositeten på biodiesel i DNVs labratorier. Fra venstre labsjef Trine Underdal, DNV, og Geir Ingeborgrud, Eco-1 Bioenergi. Foto: Eco-1 Bioenergi


En konvertering tar 4 til 8 timer, og anlegget kan produsere varme underveis

– En forutsetning før konverteringen til biofyringsolje er at anlegget er i orden. En fyringstekniker ser over anlegget, sjekker tank, oljerør og filteroppsett, sier Ingeborgrud. – Dette tar 0,5-1 time.

Gitt at anlegget er i orden, og tanken ren, består omstillingen av en service og justering av oljebrenner. Det er samme utstyr som brukes på biofyringsolje som ved fossil fyringsolje.

En tank- og rørrens gjennomføres ofte samtidig med en omstilling til biofyringsolje. Dersom en ikke har renset tank og rør de siste 3-4 år bør en gjøre dette. Eventuelt slam og forurensing av fossil fyringsolje vil løses opp av biofyringsolje, og dette havner i filteret. For driftsikkerheten er en tankrens noe en derfor bør vurdere.

Et annet moment, ifølge Ingeborgrud, er at 90 prosent av dem som skal konvertere til biofyringsolje ikke har gjennomført resertifisering av tanken innenfor kravene i Forurensingsforskriften. – For disse er en overgang til biofyringsolje en mulighet de bruker til å få ting i orden, sier han.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 37/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB