Gikk fra 105 til 78 kWh per m2 ved å optimalisere de tekniske anleggene

Erfaringene til Entra fra Papirbredden-prosjektene i Drammen, viser at kunnskapsdeling og god samhandling gir gode og energieffektive bygg.

Da Entra AS fikk overlevert Papirbredden 2 i Drammen i 2012, var det null feil bygningsmessig og null feil på tekniske komponenter og tekniske anlegg.

– Men da den daglige driften startet, viste det seg at de tekniske anleggene på bygget ikke var helt samkjørte. Det ble derfor umiddelbart etter oppstart besluttet å gjennomføre en gjennomgang av de tekniske anleggene ved hjelp av SD-anlegget, sa prosjektsjef Fredrik Helmen i Entra AS i et innlegg på Enovakonferansen.

Erfaringene til Entra fra Papirbredden-prosjektene i Drammen, viser at kunnskapsdeling og god samhandling gir gode og energieffektive bygg.

Papirbredden i Drammen. Foto: Entra

 

– I denne gjennomgangen kom det frem at SD-anlegget måtte utvikles. SD-anlegget inneholdt lite informasjon og reguleringsmuligheter som ga Entra Drift mulighet til å optimalisere og tilpasse de tekniske anleggene i den daglige driften, sa Helmen.

Snøsmelteanlegget brukte mye energi

Gjennomgangen viste at energiforbruket på snøsmelteanlegget var veldig høyt. Snøsmelteanlegget er på 800 m2 og består av tre soner. – De tre sonene hadde ikke egen motorventil, de er tilknyttet samme pumpe og kunne ikke styres individuelt, sier Helmen.

Snøsmelteanlegget ble oppgradert på flere punkter. – Vi fikk dermed mulighet for individuell overvåkning og styring av alle sonene, sier Helmen. – Det ble blant annet mulig å justere og kontrollere vannmengder i forhold til om det er asfalt eller granitt over snøsmelteanlegget.

– Nye og bedre bakkeføler ble montert, slik at soner styres bedre i samarbeid med snøsnifferen på taket. SD-anlegget øker automatisk effekten på snøsmelteanlegget når det er snø i luften, sier Helmen.

– Ariwell Sentral ble koblet opp mot SD-anlegget, slik at det ble bedre overvåkning av anlegget. Disse tiltakene førte til en stor reduksjon i energiforbruket for snøsmelteanlegget, sier Helmen.

Utviklingen i energiforbruk ved Papirbredden 2. Bygget er et passivhus med Energimerke A. Kilde: Entra

Utviklingen i energiforbruk ved Papirbredden 2. Bygget er et passivhus med Energimerke A. Kilde: Entra

 

Et annet funn i gjennomgangen var at det var lite informasjon om varmluftsporten på SD-anlegget. – Det var ikke mulighet for å optimalisere og overvåke den. På bakgrunn av dette ble SD-anlegget utbedret, sier Helmen.

Etter utbedringen ble det oppdaget at motorventilen til varmluftsporten ikke var koblet til. Varmluftsporten gikk for full effekt når temperaturen i vindfanget var under en gitt temperatur. – Dette er utbedret, slik at det i dag er mengde luft og temperatur,  basert på temperaturen på luften i vindfanget og utemperaturen, sier Helmen.

Energiforbruket ved Papirbredden 2 har sunket gradvis fra 2013 til 2015. I 2013 var kilowattforbruket 104 kWh per m2, mens det i 2015 var 78 kWh per m2. – Denne reduksjonen kommer kun av optimalisering av tekniske anlegg, sier Helmen. – Snøsmelteanlegget utgjorde en stor del av besparelsen på Papirbredden 2.

– Energibesparelsen kommer også av god kommunikasjon med leietaker om driftstider. ”Overtid” bestilles av leietaker og programmeres av driftsansvarlig i kalenderen til riktig ventilasjonsanlegg, sier Helmen.

Tok med seg erfaringer fra Papirbredden 1

Det at Papirbredden 2 ble overlevert med null feil bygningsmessig og null feil på tekniske komponenter og tekniske anlegg skyldtes Entras erfaringer med Papirbredden 1, som ble ferdigstilt i 2007. 

– Ved Papirbredden 1 var det ikke optimalt samspill mellom prosjektorganisasjonen og Entra Drift. Entra Drift var ikke en naturlig del av byggeprosjektet. Det var ikke optimal opplæring av driftspersonell i prosjektet. I tillegg var det i noen tilfeller mangelfull FDV-dokumentasjon som ble overlevert fra prosjektet til Entra Drift, sier Helmen.
Entra Drift hadde derfor redusert eierskap og kunnskap om bygget, da den daglige driften begynte. – Første driftsår på Papirbredden 1 ble et hektisk år for Entra Drift på grunn av redusert kunnskap om de tekniske anleggene de skulle forvalte i hverdagen, sier Helmen.

Prosjektsjef Fredrik Helmen i Entra AS. Foto:Entra


Prosjektsjef Fredrik Helmen i Entra AS. Foto: Entra

 

 – Det var ikke optimale rutiner for oppfølging av feil og mangler og reklamasjoner på tekniske anlegg. I tillegg var det i forhold til i dag mindre fokus på opplæring og støttefunksjoner til Entra Drift, sier Helmen.

I dag har driftspersonellet i Entra Drift flere støttefunksjoner de kan ringe til når de har et problem. Disse støttefunksjonene var ikke fullt utviklet i 2007.

– Entra Drift jobbet hardt fra 2007 for å få de tekniske anleggene til å fungere optimalt. I utviklingen i faktisk energiforbruk fra 2006 til 2015, kan vi se resultatet av dette arbeidet.
Energiforbruket i 2008, som var det første hele driftsåret, var på hele 222 kWh per m2.

I 2015 var dette redusert til 164 kWh per m2. Grunnen til dette er optimalisering av driften og energireduserende tiltak, sier Helmen.

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 7/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 Publisert: 10. mars 2016

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB