Gikk fra 105 til 78 kWh per m2 ved å optimalisere de tekniske anleggene

Erfaringene til Entra fra Papirbredden-prosjektene i Drammen, viser at kunnskapsdeling og god samhandling gir gode og energieffektive bygg.

Da Entra AS fikk overlevert Papirbredden 2 i Drammen i 2012, var det null feil bygningsmessig og null feil på tekniske komponenter og tekniske anlegg.

– Men da den daglige driften startet, viste det seg at de tekniske anleggene på bygget ikke var helt samkjørte. Det ble derfor umiddelbart etter oppstart besluttet å gjennomføre en gjennomgang av de tekniske anleggene ved hjelp av SD-anlegget, sa prosjektsjef Fredrik Helmen i Entra AS i et innlegg på Enovakonferansen.

Erfaringene til Entra fra Papirbredden-prosjektene i Drammen, viser at kunnskapsdeling og god samhandling gir gode og energieffektive bygg.

Papirbredden i Drammen. Foto: Entra

 

– I denne gjennomgangen kom det frem at SD-anlegget måtte utvikles. SD-anlegget inneholdt lite informasjon og reguleringsmuligheter som ga Entra Drift mulighet til å optimalisere og tilpasse de tekniske anleggene i den daglige driften, sa Helmen.

Snøsmelteanlegget brukte mye energi

Gjennomgangen viste at energiforbruket på snøsmelteanlegget var veldig høyt. Snøsmelteanlegget er på 800 m2 og består av tre soner. – De tre sonene hadde ikke egen motorventil, de er tilknyttet samme pumpe og kunne ikke styres individuelt, sier Helmen.

Snøsmelteanlegget ble oppgradert på flere punkter. – Vi fikk dermed mulighet for individuell overvåkning og styring av alle sonene, sier Helmen. – Det ble blant annet mulig å justere og kontrollere vannmengder i forhold til om det er asfalt eller granitt over snøsmelteanlegget.

– Nye og bedre bakkeføler ble montert, slik at soner styres bedre i samarbeid med snøsnifferen på taket. SD-anlegget øker automatisk effekten på snøsmelteanlegget når det er snø i luften, sier Helmen.

– Ariwell Sentral ble koblet opp mot SD-anlegget, slik at det ble bedre overvåkning av anlegget. Disse tiltakene førte til en stor reduksjon i energiforbruket for snøsmelteanlegget, sier Helmen.

Utviklingen i energiforbruk ved Papirbredden 2. Bygget er et passivhus med Energimerke A. Kilde: Entra

Utviklingen i energiforbruk ved Papirbredden 2. Bygget er et passivhus med Energimerke A. Kilde: Entra

 

Et annet funn i gjennomgangen var at det var lite informasjon om varmluftsporten på SD-anlegget. – Det var ikke mulighet for å optimalisere og overvåke den. På bakgrunn av dette ble SD-anlegget utbedret, sier Helmen.

Etter utbedringen ble det oppdaget at motorventilen til varmluftsporten ikke var koblet til. Varmluftsporten gikk for full effekt når temperaturen i vindfanget var under en gitt temperatur. – Dette er utbedret, slik at det i dag er mengde luft og temperatur,  basert på temperaturen på luften i vindfanget og utemperaturen, sier Helmen.

Energiforbruket ved Papirbredden 2 har sunket gradvis fra 2013 til 2015. I 2013 var kilowattforbruket 104 kWh per m2, mens det i 2015 var 78 kWh per m2. – Denne reduksjonen kommer kun av optimalisering av tekniske anlegg, sier Helmen. – Snøsmelteanlegget utgjorde en stor del av besparelsen på Papirbredden 2.

– Energibesparelsen kommer også av god kommunikasjon med leietaker om driftstider. ”Overtid” bestilles av leietaker og programmeres av driftsansvarlig i kalenderen til riktig ventilasjonsanlegg, sier Helmen.

Tok med seg erfaringer fra Papirbredden 1

Det at Papirbredden 2 ble overlevert med null feil bygningsmessig og null feil på tekniske komponenter og tekniske anlegg skyldtes Entras erfaringer med Papirbredden 1, som ble ferdigstilt i 2007. 

– Ved Papirbredden 1 var det ikke optimalt samspill mellom prosjektorganisasjonen og Entra Drift. Entra Drift var ikke en naturlig del av byggeprosjektet. Det var ikke optimal opplæring av driftspersonell i prosjektet. I tillegg var det i noen tilfeller mangelfull FDV-dokumentasjon som ble overlevert fra prosjektet til Entra Drift, sier Helmen.
Entra Drift hadde derfor redusert eierskap og kunnskap om bygget, da den daglige driften begynte. – Første driftsår på Papirbredden 1 ble et hektisk år for Entra Drift på grunn av redusert kunnskap om de tekniske anleggene de skulle forvalte i hverdagen, sier Helmen.

Prosjektsjef Fredrik Helmen i Entra AS. Foto:Entra


Prosjektsjef Fredrik Helmen i Entra AS. Foto: Entra

 

 – Det var ikke optimale rutiner for oppfølging av feil og mangler og reklamasjoner på tekniske anlegg. I tillegg var det i forhold til i dag mindre fokus på opplæring og støttefunksjoner til Entra Drift, sier Helmen.

I dag har driftspersonellet i Entra Drift flere støttefunksjoner de kan ringe til når de har et problem. Disse støttefunksjonene var ikke fullt utviklet i 2007.

– Entra Drift jobbet hardt fra 2007 for å få de tekniske anleggene til å fungere optimalt. I utviklingen i faktisk energiforbruk fra 2006 til 2015, kan vi se resultatet av dette arbeidet.
Energiforbruket i 2008, som var det første hele driftsåret, var på hele 222 kWh per m2.

I 2015 var dette redusert til 164 kWh per m2. Grunnen til dette er optimalisering av driften og energireduserende tiltak, sier Helmen.

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 7/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 Publisert: 10. mars 2016

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB

Admin