Nullutslippsbygget på Evenstad er åpnet

Fredag 27. januar ble Norges mest klimavennlige bygg åpnet på Evenstad i Hedmark. Nullutslippsbygget har vært et pilotprosjekt ved forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB). Det er trolig det første moderne bygget som har oppnådd så lave klimagassutslipp her i landet.

Dette melder Statsbygg. – Det er første gang vi har reist et så gjennomført klimabygg og vi har møtt mange utfordringer. Våre ambisiøse mål om et nullutslippsbygg har ført til nye og bedre løsninger. Ingen innovasjon uten å våge noe, sier byggherredirektør Synnøve Lyssand Sandberg i Statsbygg.

Det nye administrasjonsbygget på Evenstad.Kilde: Statsbygg

 

Det nye miljøbygget på Høgskolen Innlandet - Evenstad er i massivt tre og produserer fornybar energi som gir varme og strøm. På campus er det fra før installert solfangere på taket til hybelhuset, solcelleanlegg på taket til ”låven” og en pelletskjel. I tillegg varmes skolen opp og får strøm av lokalt produsert flis som mates inn i det første gassifiseringsanlegget av sitt slag i Norge. – Alt dette vil gjøre Evenstad til et av de mest varierte og nyskapende demonstrasjonsanlegg for fornybar energi, sier Sandberg.

Landets første ZEB-COM-bygg

Forskningssenteret ZEB (Zero Emission Building) har definert nullutslippsbygg som ”en bygning som genererer nok fornybar energi til å kompensere for byggets totale klimagassutslipp gjennom hele levetiden”. Det er definert fem ambisjonsnivåer for ulike nullutslippsbygg. Statsbygg har på Evenstad realisert et bygg med det hittil høyeste ambisjonsnivået - landets første ZEB-COM-bygg. Det vil si at klimagassutslipp som oppstår i byggefasen (C for Construction), produksjonen av materialene (M for Materials) og energibruk i driften (O for Operation) er kompensert med fornybar lokalprodusert energi.

Et mål for prosjektet var at bygget skulle trekke på alle fordeler bruk av tre kan gi. Treets spesielle egenskaper som karbonlager og fornybar ressurs skulle belyses som en del av klimagassregnskapet. Det er beregnet at byggets trebaserte materialer samlet binder og lagrer totalt cirka 500 tonn CO2-ekvivalenter gjennom levetiden. Statsbygg ønsket også å utnytte massivtreets egenskaper med hensyn til positive effekter på inneklima og arbeidsmiljø.

Det er i hovedsak brukt lokalproduserte trematerialer. Massivtreskiver i dekker, søyler, vegger og yttervegger er produsert i Gaupne, Loen. Det er brukt innblåst treullisolasjon og trebaserte plater produsert på Gjøvik. Utvendig trekledning av malmfuru er produsert i Østerdalen. Innvendige skillevegger i glass er fraktet til Evenstad og brukt på nytt. De er gjenbruk etter en ombygging av Statsbyggs hovedkontor i Oslo.

Gassifiseringsanlegg

En rekke muligheter for energiforsyning ble vurdert. Til slutt sto man igjen med to reelle og gjennomførbare konsepter, solceller eller et lite kombinert kraft-varme-anlegg, en CHP. Valget falt på CHP med gassifisering av flis, blant annet fordi dette er en innovativ løsning basert på lokale ressurser. CHP-anlegget på Evenstad produserer strøm og varme basert på biogass fra treflis. Overskuddet av egenprodusert energi eksporteres til nabobygg på campus og ut på elektrisitetsnettet. Anlegget er det første i sitt slag i Norge. Erfaringene fra Evenstad vil derfor bli nyttige for andre som vurderer bruk av CHP i mindre skala.

 

Publisert: 17.02.2017

 

 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB