Ville brukt 1,2 GWh mer med TEK 10

To varmepumper med 15 energibrønner som varmekilde, skal varme opp Holmen svømmehall i Asker kommune. På taket vil cirka 500 m2 med solceller produsere strøm, og 1 000 m2 med solfangere vil lade energibrønnene.

– Svømmehallens energibehov er beregnet til 1 600 000 kWh per år. Hvis hallen hadde vært bygget etter TEK 10, ville den brukt 2 800 000 kWh, det vil si 1 200 000 kWh mer, sier prosjektleder Kenneth Olafsen i Asker kommune til EnergiRapporten. – Cirka 80 prosent av varmebehovet til svømmehallen dekkes med fornybar energi.

 To varmepumper med 15 energibrønner som varmekilde, skal varme opp Holmen svømmehall i Asker kommune. På taket vil cirka 500 m2 med solceller produsere strøm, og 1 000 m2 med solfangere vil lade energibrønnene.

Fra grunnsteinnedleggelsen for Holmen svømmehall. Ordfører Lene Conradi taler. Foto: Enova

 

Asker-ordfører Lene Conradi la ned grunnsteinen for det som kanskje blir landets mest energieffektive svømmeanlegg, melder Enova. Anlegget skal stå ferdig til neste sommer. Ved å kombinere mange spennende teknologiske løsninger, bygger Asker framtidens svømmeanlegg.

– Holmen svømmehall blir et såkalt forbildeprosjekt i FutureBuilt-programmet for klimavennlige byområder og bygg. Dette blir den første svømmehallen som bygges i tråd med FutureBuilt-kravene, og en av de første passivhussvømmehallene i Norge. Hallen blir ledende innen bruk av energisparende teknologi, og blir blant de mest energieffektive svømmehallene i Norge. Dette har vært et mål helt fra starten av prosjektet, sier ordfører Lene Conradi.

Bygningskroppen til anlegget overgår minstekravene for passivhus, og prosjektet inkluderer tiltak som sparedusjer og LED-lys. Også høy utnyttelse av fornybar energi og energigjenvinning skal bidra til at energibruken blir holdt på et minimum.

To varmepumper skal hente energi fra 15 bergbrønner til oppvarming av anlegget. Tre andre varmepumper vil gjenvinne energi fra ventilasjonsanlegget til både luft, basseng og tappevann. Slik får man også utnyttet fordampingsvarmen fra bassenget. I tillegg sørger en varmepumpe for å gjenvinne varmen fra vannet som går ned i slukene når badegjestene bruker dusjanleggene.

Hev- og senkbar bunn

For å redusere oppvarmingsbehovet til bassengvannet, får terapibassenget og tre av banene i hovedbassenget hev- og senkbar bunn. Når bassengene ikke er i bruk, heves bunnen og avdampingen blir mindre.

1 000 m2  med solfangere skal lade energibrønner

Energibrønnene gir også mulighet for frikjøling som reduserer kjølebehovet. Et solfangeranlegg under parkeringsplassen og betonghellene ved inngangspartiet skal lade opp energibrønnene på sommerstid og bidra til snøsmelting om vinteren.

Solcelleanlegg skal produsere 73 000 kWh

På taket planlegges det et solcelleanlegg på cirka 500 m2 med høyeffektive solcellepaneler. Sammen med 150 m2 vertikalt monterte solcellepaneler på sydveggen er det beregnet at dette vil gi en strømproduksjon på 73 000 kWh, noe som vil dekke omkring 12 prosent av det årlige strømforbruket til svømmehallen.

– Vi legger stor vekt på å spre informasjon om teknologien som er benyttet. Blant annet derfor skal det være mulig for publikum å gå ut på taket, slik at de kan se hele solcelleanlegget. Inne i svømmehallen vil det bli montert informasjonsskjermer som blant annet viser hvor mye strøm solcelleanlegget til enhver tid produserer, og hvor mye varme vi henter fra bakken. Dette skal være så enkelt formidlet at også små barn kan forstå det, sier Olafsen.

– Vi skal ikke legge skjul på at det er teknisk krevende å få alle de løsningene vi har valgt til å spille sammen. Vi skal tross alt bygge et supermoderne anlegg som ligger langt forut sin tid, men vi har samarbeidet godt med både NTNU og Enova for å finne de riktige løsningene. Dette skal vi få til, sier Olafsen.

– Alt det tekniske utstyret må snakke sammen. Med støtte på 1 million kroner fra Innovasjon Norge blir driftingen et eget forskningsprosjekt. Målet er at man med bare to infoskjermer kan sitte hvor som helst i Norge og drifte hele anlegget, forklarer han.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 6/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 Publisert: 10. mars 2016

 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB