Overestimerer bruk av varmtvann

Dagens dimensjoneringsstandarder overestimerer varmtvannsforbruket i hoteller, sykehjem og boligblokker, viser forskning.

Detaljerte målinger av varmtvannsforbruket i tre hoteller, tre sykehjem og to boligblokker er nå ferdige, i regi av prosjektet VarmtVann2030. Dette melder Sintef.

Målingene er sammenlignet med norske og europeiske standarder, som benyttes ved dimensjonering av varmtvannsrør. Resultatene viser at det er store forskjeller mellom byggene, og mellom reelt og beregnet varmtvannsforbruk i henhold til dagens dimensjoneringsstandarder.

– Kunnskap om faktisk bruk er viktig

Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller en rekke funksjonskrav til innvendige vanninstallasjoner. Energieffektive varmtvannsystemer må for eksempel også ivareta drikkevannskvaliteten og gi tilfredsstillende vannforsyning ved alle tappesteder. Feil dimensjonering kan derimot føre til kostbare anlegg som ikke virker etter hensikten.

Senioringeniør Karolina Stråby fra Sintef ser på dimensjonering av rør i forhold til behovet for varmt tappevann. Foto: Remy Eik, Sintef

– For optimal utforming av varmtvannssystemer, inklusive valg av rørdimensjon og føringsveier, er kunnskap om faktisk forbruk viktig. Prosjektet har fokus på bygg med stort samlet behov for varmtvann, sier senioringeniør Karolina Stråby i Sintef.

Overestimerer største samtidige vannmengde

En nøkkelparameter for rørdimensjonering er hvor mye vann som maksimalt vil brukes samtidig i alle tappestedene. Målinger av største samtidige vannmengde varier fra 1,3-3,3 l/s (0,008 l/s per rom) for de tre hotellene, fra 0,6-1,9 l/s (0,011-0,015 l/s per beboerrom) for de tre sykehjemmene, og fra 0,7-1,5 l/s (0,013-0,016 l/s per leilighet) for de to boligblokkene.

For å dimensjonere vannledninger i bygg, benyttes standardene NS 3055:1989 eller NS-EN 806-3:2006. Foreløpige beregninger av største samtidige vannmengde i henhold til disse to standardene viser at dimensjoneringsstandardene overestimerer maksimalt øyeblikksforbruk med en faktor på 1,4-2,3 avhengig av bygg og standard.

Målinger er kun utført i fire til seks uker og i et begrenset antall bygg. Det er derfor for tidlig å trekke konklusjoner. Lignende feltmålinger og analyser fra andre europeiske land viser likevel også at dagens dimensjoneringsstandarder overestimerer varmtvannsforbruket.

Andre faktorer enn antall tappesteder avgjør varmtvannsbehovet

Dagens standarder for dimensjonering av vanninstallasjoner tar utgangspunkt i antall tappesteder og deres respektive normalvannmengder. Summen av alle normalvannmengder justeres deretter med hensyn til sannsynlighet for samtidig bruk av tappestedene, og resulterer i største sannsynlige vannmengde.

Målt største samtidige vannmengde (Vcw) og konvertert til standardverdi (V6010) sammenlignet med beregninger iht. NS 3055 og EN 806-3. Ill.: Sintef

– Vi ser derimot at det i større grad er antall brukere, og hvordan installasjonen brukes, som avgjør behovet for tappevann. Det er for eksempel stor forskjell mellom tilfeldig bruk av tappesteder og systematisk tapping i lengre, sammenhengende perioder. Systematisk bruk krever større vannmengde, og dermed også større rørdimensjon på fordelingsledningen, sammenlignet med tilfeldig bruk av samme antall tappesteder, sier prosjektpartner Arne Vold Johansen fra Høiax.

Dimensjoneringen av vannledninger er også avhengig av hvor sikker vannforsyning man vil etablere. Det er derfor relevant å vurdere varmtvannbehovet og valg av rørdimensjon opp mot antall brukere og byggets bruksområde.

Vil se nærmere på tappemønster

Videre i 2019 vil forskerne analysere målingene mer i detalj, og blant annet se nærmere på tappemønsteret. Hvor lenge varer og med hvilken frekvens ser vi forbrukstoppene? Dette er også viktig for å dimensjonere varmtvannstanker og tappevannsvekslere.

– Overdimensjonerte tappevannsystemer påvirker ulike deler av varmtvannssystemet, for eksempel størrelsen på tappevannsvekslere. Dette påvirker igjen temperaturstabiliteten ut fra blandeventilen i teknisk rom, noe som resulterer i pendling på vanntemperaturen, sier teknisk sjef Thorn Fredrik Hemsen ved Armaturjonsson, som er prosjektpartner i VarmtVann2030.

Om prosjektet

Sintef og NTNU samarbeider i VarmtVann2030 med ni næringslivspartnere og fem byggeiere; Drammen Eiendom, Omsorgsbygg, Olav Thon Gruppen, OBOS og Boligbygg, og fem produktleverandører; Armaturjonsson, Høiax, Geberit, Uponor og FM Mattsson Mora Group.

Prosjektet varer i fire år og finansieres av programmet ENERGIX hos Forskningsrådet og næringslivspartnerne.





FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB