Sparer 118 072 kWh per år etter å ha rengjort varmebatteriet

Det er stor gevinst ved å rengjøre et vannbårent varmebatteri. Under ”Årets grønne driftskonferanse” den 14. november presenterte Van Ha Doan fra Kompa AS en case der virkningsgraden økte fra 6 % til 45 % kun ved rengjøring av et varmebatteri til en gjenvinner.

Casen viste et energiforbruk før rengjøring på 224 916 kWh per år. Etter rens var forbruket nede i 106 884 kWh per år, altså en årlig besparelse på 118 072 kWh. Doan fortalte at å rengjøre dette systemet kostet cirka 25 000 kroner. Det vil si en nedbetalingstid på 3 til 4 måneder. – Med rene overflater og god væskekvalitet får man optimal funksjonalitet og oppnår de enøkmålene man ønsker, sa Doan.

– Vi investerer store summer i gode bygg, og vi er derfor avhengige av gode byggdriftere som kan sørge før at byggene fungerer optimalt, sa Van Ha Doan fra Kompa AS under ”Årets grønne driftskonferanse”. Foto: Tekniske Nyheter

 

Doan sammenliknet det å drifte bygg med det å gå på ski. – Det hjelper ikke med gode ski hvis du ikke vet hvordan du bruker dem. Slik er det for bygg også. Vi investerer store summer i gode bygg, og vi er derfor avhengige av gode byggdriftere som kan sørge før at byggene fungerer optimalt.

– Det er viktig å gi byggdrifterne mer kompetanse, litt mer kjøtt på beinet, slik at de kan drifte byggene på en optimal måte, sa Doan.

God væskekvalitet er avgjørende

Alle kalkulasjoner og beregninger i et vannbårent anlegg går ut ifra at vannet er rent. Når vannet blir skittent, har ikke vannet de samme egenskapene. – Da kan man kaste alle beregninger, sa Doan. – Med skittent vann klarer ikke anlegget å avgi optimal effekt, og faren for slitasje på komponenter øker. Du kan ha gode ski, men med masse sand i skisporet ødelegger du skiene.

For å oppnå rene overflater i anlegget er det altså viktig med god væskekvalitet. Med god væskekvalitet får du optimal funksjon av anlegget, stabil varmeoverføring, redusert energiforbruk, og dermed reduserte energikostnader.

I tillegg oppnås redusert tidsbruk for vedlikehold og driftsproblemer, økt sikkerhet og mindre slitasje på anlegget, forklarte Doan.

 

Med skittent vann klarer ikke et vannbårent anlegg å avgi optimal effekt, og faren for slitasje på komponenter øker. Foto: Kompa

 

Oksygen er syndebukken

Det er tre parametere Doan mener vi skal ha fokus på når det gjelder vannbehandling, og dette er luft, korrosjon og sedimentering. – Luft fører til korrosjon, som igjen fører til sedimentering, sa han. – Fjerner man luften, så stopper man kjedereaksjonen. Når oksygenet i luften brukes opp, stopper også korrosjonsprosessene.

Luft er gift for vannbårne systemer

Vann med atmosfærisk trykk på 10 grader celsius kan inneholde oppimot 2 prosent luft per liter. Kommunalt vann på 4 bar ved 10 grader inneholder inntil 11 prosent luft per liter. – Hvis man etterfyller anlegget med kommunalt vann en gang i uken, betyr det at man i praksis fyller på med luft i anlegget, sa Doan.  Luft er et viktig element for alt liv på jorden, men for alle lukkede vannbårne systemer er det en gift. Vannet er dødt idet oksygenet blir brukt opp. Hvis det ikke etterfylles mer, så vil ikke anlegget korrodere.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 38/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB