– Standardspråk fra bygg til sky

– Vi er nødt til å ha et standardspråk fra byggene våre og opp i skyen, hvis vi skal kunne utnytte den spennende teknologien som kommer i årene fremover.

– Det må være et språk som både byggene og programvareutviklerne kan forstå, sa rådgiver i ny teknologi og innovasjon, Ingebjørg Daae, i Entra i et innlegg på ”Årets grønne driftskonferanse” i november.

– For noen år tilbake, så hadde vi veldig mange systemer i et bygg, et system for alt. Det var en silotankegang. Vi kunne ha et grensesnitt for de tradisjonelle SD-bitene, et eget grensesnitt for snøsmelteanlegget, et for lysstyringen og et for vvs-styringen osv. Dette førte til at de som styrte byggene, måtte inn på 7 til 8 systemer før de fikk oversikt over bygget. Dette gjorde bygget veldig vanskelig å drifte, sa Daae.

 

Rådgiver i ny teknologi og innovasjon Ingebjørg Daae i Entra. Foto: Tora Hope/Grønn byggallianse

 

– I de siste årene har ting blitt mer integrert. Vi har fått færre grensesnitt for å drifte byggene. Vi har ofte delt på adgangskontroll og brann, men vi har i hvert fall hatt full oversikt over det som er knyttet til SD-anlegget. Der har som oftest alt vært integrert, sa Daae.

Tilbake til silotankegangen

Utviklingen som Daae ser nå, som hun synes er urovekkende, er at vi er på vei tilbake til silotankegangen. – Vi ser at flere av leverandørene ønsker å lage egne digitale grensesnitt for sine systemer. De vil drive utvikling, optimalisering, lage skybaserte løsninger og utvikle algoritmer osv. på egne systemer, sa hun. – Jeg skjønner at de gjør det, og at de vil ha eierskap til dataene sine, men vi kan ikke ha så mange grensesnitt for å drifte et bygg som vi nå ser at markedet går i retning av.

Daae nevnte et eksempel fra et nytt bygg hvor Entra har et tradisjonelt SD-anlegg, men endte opp med et separat lysstyringssystem på grunn av totalentreprise. – I 2019 skal vi ikke ha to bevegelsessensorer i et rom. Derfor ble det lysstyringsleverandøren som leverte sensorene. Men disse sensorene skal også brukes til å styre inneklimaet, og derfor måtte vi gjøre en integrasjon, sa Daae. – Men på grunn av at leverandøren har tatt eierskap til sitt eget brukergrensesnitt, som ligger i skyen, måtte det utvikles en ny programvare for å integrere dette på skynivå.

Daae er veldig spent på hva som kommer til å skje i driftsfasen. Systemene fungerte ved overtakelsen av bygget. – Men hva skjer når vi har et skybasert lysstyringssystem som har kontinuerlige oppdateringer, mens SD-anlegget, som ligger på server, ikke har kontinuerlige oppdateringer, sa Daae. – Utviklingen av programvaren til lysstyringsanlegget skjer i Finland og utvikling av integrasjonssoftwaren skjer i England. Hva skjer når leverandøren er ute av bildet og vi skal overta og drifte bygget, og det kommer en oppdatering? Hvem skal da håndtere og betale for denne oppdateringen?

Dette er utfordringen Daae mener vi møter når det nå går i retning av silotankegangen og alle vil eie sine egne data, og sine egne systemer. – Vi har vært i silo, gått over til integrasjon, og nå er vi tilbake til silo igjen, sier hun. – Dette gir oss mer komplekse grensesnitt, som krever mye mer vedlikehold. Spørsmålet er hvem som skal ta denne kostnaden.

  

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 4/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 



FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB