Vedforbruket redusert med en tredjedel siden 2010

Vedfyring har vært en viktig kilde til oppvarming for husholdningene de siste 30 årene, men mildere klima, bedre varmepumper og en større andel nye ovner har gjort at vedforbruket har minket med 34 prosent det siste tiåret.

Dette melder SSB.

Hovedkilden til oppvarming av husholdningene i Norge er elektrisitet. Fra undersøkelsen ”energibruk i husholdningene” var det imidlertid 12 prosent som i 2012 benyttet ved som hovedkilde til oppvarmingen. Dette gjelder særlig på gårder, men vanligvis brukes vedfyring som supplementær kilde når det er kaldt ute.

Temperatursvingninger og vedforbruk

Vedforbruket henger som nevnt sammen med utetemperaturen, og hvordan høst-, vinter- og vårtemperaturen avviker fra normalen kan være med på å forklare svingningene i vedforbruket. I 2010 var det en lang og kald vinter, noe som resulterte i det høyeste forbruket fra undersøkelsen på 1 741 tusen tonn ved. Siden 2014 har vedforbruket vært stabilt og nesten 34 prosent lavere enn i 2010, mye på grunn av mildere høst, vinter og vår enn normalt.

 

Selv om temperaturen er hovedårsaken til svingningene i vedforbruket, er det også andre faktorer som spiller inn. Dette er blant annet utskiftning av gamle ovner med mer effektive ovner med høyere virkningsgrad. I tillegg har det vært en økning av varmepumper og utskiftning til nyere varmepumper som fungerer bedre i lavere temperaturer, samt at husholdningene generelt har blitt bedre isolert og trenger mindre energi til oppvarming enn tidligere. 

Utslipp fra vedfyring

Forbrenning av ved er regnet som CO2-nøytralt, og CO2-utslippet er derfor ikke inkludert i det nasjonale utslippsregnskapet. Metan- og lystgassen som produseres blir imidlertid beregnet, men dette er en veldig liten del av Norges klimagassutslipp.

Et større problem knyttet til vedfyring er utslippene av svevestøv, som sammen med veitrafikk og industri er de største bidragsyterne til lokal luftforurensing i Norge. Når ved brennes, blir det sluppet ut partikler i røykgassen som bidrar til luftforurensning. Problemet er størst i byer hvor mange fyrer samtidig, befolkningstettheten er høy og når utetemperaturen er lav. Det kan gi en høy konsentrasjon av disse partiklene, som potensielt kan gi luftveis- og hjertekarlidelser som i verste fall er dødelige.

Partikkelutslipp redusert med 43 prosent

Hvordan vi brenner veden, og hvor gammel ovnen er, vil påvirke hvor stort utslippet blir. På grunn av en større andel nye ovner, mildere vintertemperaturer og andre oppvarmingskilder har partikkelutslippet (PM10) blitt redusert med 43 prosent fra 1990 til 2019. Til sammenligning har vedforbruket kun gått ned med 11 prosent i samme tidsperiode, slik at 31 prosent av reduksjonen kan tilskrives en større andel nyere rentbrennende ovner. De mindre svevestøvspartiklene, PM2.5, følger også samme utvikling som PM10.

Fra vedfyring slippes det også ut svart karbon, også kalt sot. Dette er ikke en klimagass, men bidrar likevel til global oppvarming på en indirekte måte. Dette skjer ved at partiklene absorberer sollys og gjør at klimaet blir varmere. En tilleggseffekt er også at sotpartiklene kan legge seg på snøen, noe som gjør at refleksjonen av sollys fra snøen svekkes, samt at snøen smelter fortere. Albedoeffekten blir altså svekket. Vedfyring sto i 2019 for 6 prosent av Norges utslipp fra svart karbon. Dette utslippet fra vedfyring har imidlertid blitt redusert med 26 prosent fra 1990 på grunn av mer rentbrennende ovner og mindre vedforbruk.

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter AS

Glomboveien 33
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB