Bruker tappevannsledningen som varmetilførsel til leilighetene

I et leilighetsbygg i Bjørvika i Oslo har AF Gruppen jobbet med å gjøre vannbårne systemer mer kostnadseffektive for å kunne konkurrere med elektrisk oppvarming, og for å få en bedre løsning for byggene. Blant annet bruker de tappevannsledningen som varmetilførsel til leilighetene.

Energiforbruket i nye bygg er dramatisk redusert. – Vi har blitt veldig flinke til å bygge bedre og bruke mindre energi. Forbruket var tidligere 160 til 170 kWh per m2 til varmtvann og varme, mens vi nå er nede i 30 til 40 kWh per m2, sa teknisk direktør Tor Olsen i AF Gruppen på Varmepumpekonferansen i mars.

 

I leilighetene er det plassert et prefabrikkert skap som inneholder en varmeveksler, en liten pumpe og en ekspansjonstank. Foto: AF Gruppen

 

– Effektbehovet har ikke gått like mye ned. Vi har fortsatt et forholdsvis høyt effektbehov, som gjør at det å satse på elektrisk oppvarming kan bli dyrt, sier han.  Men den største bekymringen til Olsen er at prisen på varmeanleggene stiger selv om det brukes mye mindre energi. – Det er for dyrt å bygge tradisjonelle varmeanlegg i dag i forhold til den energibruken vi har. Derfor har vi sett på alternative løsninger i leilighetsbygget i Bjørvika, sier Olsen.

– Det er tre trinn vi har sett spesielt på, det ene er å redusere omfanget av varmeanlegget, det andre er å se på enklere løsninger for varmeanlegget og det tredje er å få en effektiv produksjon på byggeplassen, sa Tor Olsen.

 

– Det er for dyrt å bygge tradisjonelle varmeanlegg i dag i forhold til den energibruken vi har, sier teknisk direktør Tor Olsen i AF Gruppen. Her avbildet på Varmepumpekonferansen i mars.
Foto: Tekniske Nyheter

 

Et grep som er gjort, er å bruke tappevannsledningen som varmetilførsel til leilighetene. – Vi bygger ikke et komplett varmeanlegg, vi tilfører kun tappevann, sier Olsen.

I hver leilighet plasseres det et prefabrikkert skap som inneholder en varmeveksler, en liten pumpe og en ekspansjonstank. – Varmeveksleren fordeler varme til bad og til viftekonvektoren. I praksis betyr dette at vi har et lukket varmeanlegg i hver leilighet, sier Olsen.

Kun vannbåren varme på badet

For å redusere omfanget av varmeanlegget, har AF Gruppen i prosjektet i Bjørvika gått bort fra å varme hele leiligheten med gulvarme. De ser på en løsning der de kun har vannbåren varme på badet. – Dette er en god løsning, investeringskostnaden for vannbåren varme på bad er akkurat den samme som for elektrisk varme, sier Olsen. – Det er ikke et argument at det er dyrere med vannbåren varme.

AF Gruppen mener også at det ikke er behov for å varme opp soverom lengre. I prosjektet i Bjørvika dropper de all varme i soverom. – Der bruker man forsvinnende lite energi, sier Olsen.

Viftekonvektor istedenfor radiator

De går også bort fra løsningen med tradisjonelle radiatorer under vinduer. – Her er det snakk om utsiktsleiligheter med store glassflater. Da ønsker man ikke å ha radiatorer under vinduene, sier Olsen. – I prosjektet i Bjørvika har vi valgt en sentral varmekilde, en viftekonvektor. Grunnen til at vi ønsker å bruke en konvektor, er at med en vifte så får vi bedre luftsirkulasjon, sier Olsen.

Prisen på varmeanlegg stiger, selv om det brukes mye mindre energi. Kilde: AF Gruppen/Sintef

Kjøling blir mer og mer aktuelt

Med viftekonvektor installert i leilighetene er det også muligheter for å levere kjøling. – Vi ser at kjøling er i ferd med å bli et behov, fordi leilighetene rett og slett blir for varme. Det er store vindusflater, solinnstråling og begrensede muligheter for lufting som gjør at det i flere leiligheter er anbefalt å bruke kjøling, sier Olsen.

I første byggetrinn i Bjørvika brukte AF Gruppen ikke kjøling, men i neste byggetrinn som ligger ved kaikanten, har utbygger bestemt at alle leilighetseierne får kjøling med på kjøpet. Et annet problem som dukket opp i Bjørvika, var at kaldtvannet ikke er kaldt. – Man bruker veldig mye vann fordi man tapper og tapper og tapper. Og det blir aldri kaldt vann i springen. – Der har vi sett på en løsning der vi kjøler kaldtvannet og bruker det som energikilde til en varmepumpe, sier Olsen.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 15/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 





 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB