Energibehovet for oppvarming i gjenreisningshus kan reduseres med 80 prosent

I en ny studie har forskerne undersøkt hvordan det å ta vare på gjenreisningsarkitekturen i Nord-Troms og Finnmark kan kombineres med oppgradering til dagens nivå for energieffektivitet og brukskvalitet.

Dette melder Sintef. Gjenreisnings-arkitekturen preger Nord-Norge. Den har en karakteristisk utforming: rene linjer, klare farger, sparsomme takutstikk og ingen ornamentikk og utskjæringer. Husene er preget av etterkrigstidas nøysomhet og den funksjonalistiske tidsånden ute i Europa. Planløsningene er arealeffektive, gode og velfunderte, men bygd i en annen tid og for andre komfortkrav.

Studien tar utgangspunkt i to gjenreisningshus og boligeiere med konkrete behov for gode råd om oppgradering. De to husene ligger i Gamvik (øverst) og Børselv (nederst). Foto: SINTEF Byggforsk 

 

I rapporten ”Gjenreisingshus i nord – en mulighetsstudie om oppgradering” har Sintef-forskerne Solvår Wågø, Anne G. Lien og Kristian S. Skeie undersøkt utfordringene og konfliktene mellom bevaring på den ene siden, og oppgradering og fornying på den andre.

– Vi har sett på i hvilken grad husene kan oppgraderes til dagens boligstandard, med blant annet bad i hovedetasjen. Tilrettelegging for tilgjengelighet og bruk av rullestol, samt hva det koster å oppgradere for bedre tilgjengelighet, er beskrevet for å vise hva som skal til for å kunne bo hjemme så lenge som mulig, sier forsker Solvår Wågø.

Både eksteriør og interiør har verdi

Mulighetsstudien viser at etterisolering av tak, vegg og grunnmur kan utføres uten vesentlige endringer av uttrykket. Når et gammelt hus er rehabilitert og ser ut som et nytt, vil imidlertid spor fra historien være borte. Derfor bør så mange elementer som mulig bevares eller restaureres.

For eksempel kan skiferen legges på igjen ved skifting av tak. Vinduer kan forbedres ved at det innerste glasset erstattes med tolags isolerglass, mens det ytterste glasset kittes om, pusses og males. Slik vil de originale vinduene bevares fra utsiden.

– Bevaring av interiørene i gjenreisningshusene har også en verdi. Innvendige vegger har ofte flere lag med kledning og maling, og er ganske tette. Det samme gjelder for himlinger. For å unngå at fuktig luft trekkes opp i taket, er det spesielt viktig at overgangen mellom vegg og tak er tett, sier seniorforsker Anne G. Lien.

Etterisolering har stor effekt

Energiberegningene viser at energibehovet for oppvarming kan reduseres med 80 prosent, til omtrent samme nivå som for nye hus – men dette krever omfattende oppgradering av hele bygningskroppen. En enklere oppgradering kan redusere oppvarmingsbehovet med 50 prosent.

Utvendig isolering av kjellermur har spesielt stor effekt, og gjør at huset totalt sett bevares for lang tid framover. Kjelleren holdes da tørr og kan lett holde 15 grader med lite ekstra energiforbruk, samtidig som første etasje blir mindre gulvkald. Bruksverdien av kjellerrommene vil bli bedre for oppbevaring eller annen bruk.

Last ned rapporten her!



Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB