– Kan spare 30 til 50 prosent ved å bygge om til et mengderegulert varmeanlegg

– Har man en liten temperaturforskjell på tur og retur på varmeanlegget, er anlegget sykt. Da sitter byggeier på en gullgruve.

Dette sa mr. Mengderegulering, Kjell Hantho, på  ”Årets Grønne driftskonferanse” den 14. november, som ble arrangert av Grønn Byggallianse.

– Det kan spares mellom 30 og 50 prosent på å bygge om til et mengderegulert varmeanlegg. Start med å sjekke temperaturen. Er tur og retur ganske like, er det mulig å gjøre noe, sa Hantho.

 

Mr. Mengderegulering Kjell Hantho i aksjon under årets Grønne Driftskonferanse. Foto: Tekniske Nyheter

 

– Hvis det sendes ut 80 grader og man får tilbake nesten samme temperatur, istedenfor å komme tilbake med 40, har man dobbelt så stort varmetap på rørsystemet som man trenger, sier han. – Det er ikke bare redusert pumpeenergi som blir gevinsten med mengderegulering, men også redusert varmetap i hele systemet.

Returtemperatur ned mot 35 grader

– Normalt skal man kunne komme ned mot en returtemperatur på 35 grader, når man bygger om til mengderegulering, sa Hantho. – Og da snakker jeg ikke om en sjelden gang. Temperaturen skal ligge på det nivået hele året.

Hantho nevnte et eksempel fra Haakonsvern, der de har ammoniakkvarmepumper. De hadde en turtemperatur på 70 grader og en retur på 67. – Varmepumpene fungerte ikke. De kunne like godt ha brukt en elkjel, sa Hantho. 

Der var det en liten feil på et av tolv bygg. – Da vi ordnet det, raste returtemperaturen, og vi kom ned i 35 grader, sa Hantho.

Frakter unødvendig mye vann

Konsekvensene med tradisjonelle varmeanlegg (se faktaramme) er at store deler av pumpeenergien brukes til å frakte unødvendig mye vann, sa Hantho. – Det er for høye temperaturer og for liten Delta T. * 

Ofte er det altfor mange pumper i et tradisjonelt varmeanlegg. Dette er fordi de behøves for å frakte alt vannet frem. – Dette kunne man gjøre da man hadde en kilowattimepris på 2 øre, men man kan ikke gjøre sånt med en pris på rundt en krone, sier Hantho. – Å kjøre på med varme, er den gamle metoden å tenke på. Vi kan ikke drive på sånn lengre.

– Det å bruke hundre prosent pumpeenergi for å frakte energi du ikke trenger, er sløsing med energi, sier Hantho.

– Hvis det transporteres for mye vann, fordi Delta T er for lav, må byggeier betale ekstra for fjernvarmen. Får du en større Delta T, så får du en gevinst, sa Hantho. – Du skal ikke bare mengderegulere fordi du får en energireduksjon. Du får også en økonomisk gevinst på effektleddet.

Veldig få rådgivere kan mengderegulering

Hantho sier han lever godt av å bygge om varmeanlegg i nye bygg. – Det er tragisk, sier han. Slik skal det ikke være. Han mener det er veldig få rådgivere som kan mengderegulering i Norge. Hvis man bestiller et mengderegulert anlegg, får man ofte en bastard, en blanding av temperatur- og mengderegulering.

*Delta T = Temperaturforskjell mellom tur og retur

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 40/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB