– Lagring av varme er undervurdert

– Det er nok fornybar energi til alle. Utfordringen er å kunne lagre strøm og varme så lenge at vi kan tåle værets lunefulle variasjoner. Det er utfordringen verden har.

Dette sa Petter Hieronymus Heyerdahl fra NMBU på Solenergidagen den 19. september.

Sol gir 900 kWh per m2 per år i Norge. Dette gir en energimengde på 300 000 TWh per år, samtidig som forbruket i Norge er på cirka 225 TWh. – Hadde vi lært oss å bruke en promille av solenergien som strømmer inn i landet, så hadde vi hatt 300 TWh, sa Heyerdahl. – Det jobbes i hele verden for lagring av strøm. Lagring av varme er undervurdert, sa Heyerdahl.

 

Solvarme fra 60 boliger kan i sommerhalvåret  lagres i grunnen og brukes til oppvarming om om vinteren. Skisse: Petter Heyerdahl/NMBU

Alt varmebehov kan dekkes med lagret solvarme

Heyerdahl fortalte om et eksempel hvor det settes opp 60 boliger på 120 m2. Hver bolig har et behov for 12 000 kWh til romvarme og 3 000 kWh til varmtvann per år. – For alle boligene til sammen, blir det et behov på 900 000 kWh, sa Heyerdahl.

På taket av hvert hus monteres det 60 m2 med solfangere. Dette vil gi cirka 25 000 kWh fra hvert hus, til sammen 1 500 000 kWh fra de 60 husene. I tillegg monteres det 40 m2med solceller, som vil produsere cirka 7 000 kWh per år fra hvert hus.

De 1 500 000 kilowattimene fra solfangerne, dumpes ned i et termisk fjellager. – Dette er teknologi som finnes. Man borer hull i bakken og setter inn egnede kollektorer og fyller på med varme om sommeren, og tar ut varme om vinteren, sa Heyerdahl. – Det blir et termisk batteri.

Energitap på 30 prosent

Et termisk fjell-lager på denne størrelsen, har en gjenvinning på cirka 70 prosent. – Det vil si at av de cirka 1 500 000 kWh vi putter ned i lageret, kan vi ta opp cirka 1 000 000 kWh, sa Heyerdahl. – Det man må passe på, er at det ikke er for store bevegelser av grunnvann der lageret plasseres. Da vil varmen bli vasket bort. I slike tilfeller kan man benytte varmepumpe.

– Da vil vi ha nok varme til å dekke all romoppvarming og 2/3 av tappevannsbehovet, sa Heyerdahl. – Tappevannet vil forvarmes fra lageret hele året, og nesten all toppvarme til tappevann vil dekkes med strøm fra solcellene. Solcellene vil også kunne dekke mye av bruken av teknisk strøm, og det vil også kunne bli igjen solcellestrøm for salg, eller den kan dumpes i det termiske lageret.

Til sammen vil dette energianlegget koste cirka 30 millioner kroner. – En brønnpark som skal holde på 1 GWh med varme, vil koste cirka 10 millioner kroner, og nærvarmenettet vil komme på cirka 7 millioner kroner, sa Heyerdahl. I tillegg vil solfangerne koste cirka 7 millioner og isolasjon av lageret, automasjon etc. vil komme på 6 millioner. – Å fjerne kostnadene til oppvarming for 60 hus, vil koste 500 000 kr. per bolig, eller drøyt 4000 kr. per m2 per bolig, sa Heyerdahl.

– Tynnere vegger og forenkling vil sannsynligvis spare inn investeringen

Med et slikt anlegg på plass, vil huseier hvert år få levert 12 000 kWh varme og 3 000 kWh til varmtvann. – Det kommer hvert år, det er bare å bruke det. Vi får nesten gratis energi i hele husets levetid, sa Heyerdahl.

  

– Hadde vi lært oss å bruke en promille av solenergien som strømmer inn i landet, så hadde vi hatt 300 TWh, sa Petter Hieronymus Heyerdahl fra NMBU på Solenergidagen den 19. september. Foto: Tekniske Nyheter

 

– Dette åpner for forenklet bygging. Man kan gå ned i veggtykkelse, fordi man ikke trenger så god isolasjon, sa Heyerdahl. Ved å gå ned i veggtykkelse fra 40 til 20 cm i et hus på 120 m2, så sparer man 9 m2. – Da får man et ekstra rom på 9 m2. – Mer hus for pengene, og reduserte klimautslipp. På NMBU vil et rom på denne størrelsen være verdt 4 000 kroner per måned, sa Heyerdahl. – I løpet av ti år vil det være snakk om nesten 500 000 kroner.

Da et slikt hus ikke vil bruke så mye strøm, betyr det reduserte kostnader til elektroinstallasjon. – Vi bruker jo ikke strøm til oppvarming i det hele tatt. Vi slipper å kjøpe mye energi, og det blir mindre behov for styring, sa Heyerdahl.

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 28/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB