– Ved lagring av solstrøm over fire timer bør hydrogen vurderes

– Lagringstiden er avgjørende for om man skal velge hydrogen til lagring av solstrøm. Er det snakk om få timer, så bør man bruke batterier. Er lagringstiden lengre, bør man vurdere hydrogen.

Dette sa Kristina Juelsgaard, Business Development Manager i Ballard Power Systems Europe, i en paneldebatt på Hydrogenkonferansen den 28. mai.

– Vi vil se den samme prisutviklingen for hydrogensystemer, som for solenergi, sier Kristina Juelsgaard, Business Development Manager i Ballard Power Systems Europe. Her avbildet på Hydrogenkonferansen den 28. mai. Foto: Steinar Aasen/Norsk Hydrogenforum

 

– Vi har et kommersielt område på stasjonære systemer til reservekraft/nødstrøm. Der har vi en økonomisk regel som viser at hydrogen vil gi positiv avkastning ved en lagringstid på over fire timer. Er det en kunde som har bruk for lengre enn fire timer med energilagring, så kan man begynne å overveie hydrogen, sa Juelsgaard. – Da er det snakk om anlegg på 0,5 til 60 kW.

– Vi har også stasjonære anlegg i MW-størrelsen. Der har vi ikke regnet på lønnsomheten, da det er et forsøksprosjekt. I prototypeprosjekter og demonstrasjonsprosjekter er lønnsomhet ikke i fokus, sa Juelsgaard. – Men for små systemer har vi funnet ut at denne fire-timersgrensen er egnet. Da har vi regnet inn innkjøp, vedlikehold, drift og service i hele systemets levetid.

Kristina Juelsgaards beregninger ble langt på vei støttet av Geir Brekke i Statkraft.

– I noen tilfeller kan batterier fungere økonomisk i fire til seks timer, i andre tilfeller opptil et par døgn. Men, kommer man utover et par døgn, er det hydrogen som er alternativet, sa Brekke. På Svalbard vurderes det brenselsceller istedenfor kullkraft. – Der vil ikke batterier ha noen mulighet, bortsett fra når det gjelder små energivariasjoner over kort tid.Den beste løsningen vil ofte være å kombinere brenselsceller og batterier. Man må da optimalisere hvor mye brenselceller, hvor mye batteri og hvilken type batteri, sa Brekke.

Virkemiddelapparatet treffer ikke godt nok

Grunnen til at vi ikke har flere brenselsceller installert, er at virkemiddelapparatet ikke treffer godt nok, sa Brekke. – Sol har 100 GW ny installasjon hvert år, produksjonen av brenselsceller ligger på 1-2 GW per år.

Han mener at de systemene vi har i dag, vil koste vesentlig mindre om få år. – Vi ønsker at virkemiddelapparatet må treffe, slik at vi fjerner risikoen for å være tidlig ute. Gjør vi det, vil utviklingen gå mye raskere, sa Brekke.


Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 24/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB