Bygger GeoTermos for lagring av termisk energi

På Fjell i Drammen skal Drammen Eiendom bygge et energilager som skal lagre energi fra sommer til vinter. GeoTermosen som Drammen kommunes eiendomsforvalter Drammen Eiendom KF har ”døpt” energilageret, vil bli tilført 600 000 til 700 000 kWh. Det er planlagt å hente ut cirka 350 000 kWh til å dekke byggenes varmebehov.

– Vi har bygd Norges første passivhus, og vi har bygd Norges første nullenergihus. Da kan vi ikke hvile; vi må utvikle oss videre. Vi fant ut at vi skulle bygge landets første GeoTermos, fordi det er utrolig viktig å lagre energi, sa teknisk leder Geir Andersen i Drammen Eiendom i et innlegg på Solenergidagen torsdag den 6. september.

 

Nederst, i midten på bildet, kan man se hvor GeoTermosen er plassert. Foto: Drammen Eiendom KF

 

– Vi synes det er viktig å være i utvikling, og vi kan bygge videre på den kompetansen vi har fra før, sa Andersen. – Dette er også et viktig prosjekt i forhold til effekt, da slike prosjekter kan redusere kostbar nettutbygging.

– Dette blir et forskningsprosjekt hvor mange store forskningsinstitusjoner er med, slik at vi kan dele informasjon og erfaringer. Dermed kommer vi litt videre her i verden, sa Andersen. Geotermosen bygges i forbindelse med en ny skole- og flerbrukshall på Fjell i Drammen, og den skal bygges i fjell. Den består av 100 brønner med en dybde på 50 meter. Brønnene er organisert i en sirkel med en diameter på 40 meter – Vi har boret hull i sirkler. Det er ikke så vanskelig. Vi har boret mange energibrønner fra før. Det må bare bores tettere, sa Andersen. – Det er veldig viktig å optimalisere og minimalisere energitapet. Man må isolere godt på toppen.

1 000 m2 solceller skal drive en CO2-varmepumpe

– GeoTermosen skal fores med energi fra en CO2-varmepumpe. Varmepumpen skal drives med strøm fra 1 000 m2 med solceller, og henter energi fra luften. Vanskeligere enn det, er det ikke, sa Andersen.

GeoTermosen skal levere energi direkte til et lavtemperatursystem. – Varmen henter vi fra midten av GeoTermosen, og kjøling henter vi fra ytterkanten, sa Andersen. De 1 000 kvadratmeterne med solceller er beregnet å produsere 135 000 kWh. – Det er beregnet en COP på 3,7. Dermed vil vi putte 500 000 kWh ned i GeoTermosen, sa Andersen. – I tillegg vil det tilføres energi fra solfangere, energi fra tørrkjølere og energi fra kjøling av bygg.

Men vi kommer selvfølgelig til å tape noe energi. – Byggets energibehov er på rundt 350 000 kWh, og det skal vi prøve å levere direkte fra GeoTermosen hele vinteren, sa Andersen. Det er om våren og tidlig på sommeren det er aktuelt å hente energi til GeoTermosen fra tørrkjøleren. Det vil også hentes energi fra bygget (kjøling). – Hvis det er 15 grader i luften, kan vi la energi gå direkte fra tørrkjøleren og ned i det ytre sjiktet i termosen. Fordi da kan vi blokkere de 7 til 8 gradene som er i fjellet rundt. Et av clouene i prosjektet er å få ned varmetapet, sa Andersen.

– Ytterst i sløyfa har vi blokkeringsringer, for å blokkere varmetapet. Dette er noe vi har erfaring med fra anlegget på Marienlyst. Der har det vært usedvanlig vellykket, sier Andersen.

Tekniske leder Geir Andersen i Drammen Eiendom KF i aksjon under årets Solenergidag. Foto: Tekniske Nyheter

 

Også varme fra solfangere

Det vil også bli montert 150 m2 med solfangere. – Vi har gode erfaringer med solfangere fra Frydenberg skole. Midt på sommeren vil vi kjøre varme fra dem til GeoTermosen, sa Andersen. – Alt som blir produsert i juli, vil gå rett i termosen.

– Hvis vi skulle trenge noe mer energi, så kan det være at vi drar ut og kjøper litt. Vi har hatt tilfeller hvor spotprisen på strøm har vært nede i 3 øre/kWh. Vi kan produsere om natta, og da blir det rimelig, sa Andersen.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 26/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

  

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB