– Det er det vannbårne systemet som er problemet, ikke varmepumpene

– Varmepumpene virker veldig ofte, og har god stabil drift, og fungerer når reguleringen er på plass.  Der det ofte er utfordringer, er på det vannbårne systemet rundt i bygget.

Dette sa Isak Oksvold, direktør for miljø og innovasjon i Aspelin Ramm Eiendom AS, under seksjonen Energisentraler og Urban Energi på Varmepumpekonferansen i mars.

– Jeg tror ikke det at et varmeanlegg i en bygning koster mer enn elektrisk oppvarming er den største hodepinen for utbyggerene, men hvor mange klager de får på varmeanlegget etter avlevering av bygget, sa Oksvold. – Det er det som er utfordringen hos veldig mange prosjektledere. Det er stormen av telefoner fra boligeiere som ikke har varme på badet osv. Andre klager kan gå på dårlig regulering, dårlig varmeavgivelse, tur og retur koblet omvendt, varmtvann i toalettet osv. 

Isak Oksvold i Aspelin Ramm i aksjon under Varmepumpekonferansen 2018. Foto: Tekniske Nyheter

 

Det at mange sier at varmepumper ikke virker, og bare lager trøbbel, mener Oksvold ikke stemmer.  – Jeg synes de yter forbausende godt, og det gir resultater. Det er en av grunnene til at vi bruker varmepumper i mange av prosjektene våre, sier han.

Andre energieffektiviseringstiltak er ikke Oksvold like godt fornøyd med. – Tiltak innen automatisering og behovsstyring virker ofte ikke som forutsatt. De er krevende å følge opp, og det er mange skjær i sjøen, sa Oksvold. – Når det gjelder varmegjenvinning fra ventilasjonsanlegget, så ser vi ofte at anleggene yter dårlig. Energieffektiv ventilasjon og belysning virker som regel, ifølge Oksvold, og en godt isolert klima- skjerm virker alltid.

Ønsker å gjenvinne kjølevarmen

Så si alle næringsbygg har en kjølemaskin. Resultatet av dette er at de som regel spyr ut varme til kråkene hele tiden. – Dette er ikke en måte vi ønsker å utvikle byområder og byer på. Vi ønsker å gjøre det smartere, ved å gjenvinne kjølevarmen som blir kastet ut over tak. Å nyttiggjøre den i bygget, i nabobygget eller i byen forøvrig, sier Oksvold.

 

Aspelin Ramm ønsker å utnytte kjølevarmen som blir kastet ut over tak. Figur: Asplin Ramm

 

I Svein Oftedals vei i Grorud-dalen, har Aspelin Ramm et lagerbygg hvor de henter varme fra et datasenter i nærheten. – Varmen vi henter fra datasenteret dekker hele byggets varmebehov. Vi tar ut 1 GWh av de 7 GWh med kjølevarme som datasenteret produserer hvert år, sier Oksvold. – Dette sier litt om potensialet rundt omkring.

Energireduksjon på inntil 60 prosent

– Det vi ofte ser, er at vi reduserer energiforbruket med inntil 60 prosent på varme og kjøling når vi integrerer prosessene på den måten, sier Oksvold. – Det er en betydelig energireduksjon.
Det er noen fordeler og ulemper med dette. – Fordelen er at vi kan frigjøre takplassen til et attraktivt uteareal, sier Oksvold. – Ulempen er at det er en betydelig investering i slike anlegg, blant annet må vi ofte bygge en teknisk sentral.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 16/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB