Energianlegg med CO2 som arbeidsmedium produserer både kjøling og varme

Det økologiske meieriet på Røros tenker nytt om gjenvinning av energi. Nå har de investert i ny CO2-varmepumpeteknologi, og sparer nesten 500 000 kWh per år.

Melken du kjøper i butikken har ikke alltid vært kald. For å bli kvitt skadelige bakterier, varmer meieriene opp melken til over 70 grader for så å kjøle den ned igjen. Det krever mye energi. Ved det økologiske meieriet på Røros har de gjort mye for å gjenvinne denne energien, melder Enova.

– Kunsten er å kjøle ned melken på en gunstig måte, og i stedet for å kjøle den ned med kaldt vann, bruker vi heller kald melk som varmes opp, sier meieribestyrer Trond Lund ved Rørosmeieriet.

 

CO2-kompressorer ved Rørosmeieriet. Foto: Ola Hilmarsen

 

– Anleggene hos Rørosmeieriet består av to enheter som har som primæroppgave å kjøle ned isvann, som de benytter til nedkjøling av sine produkter, sier daglig leder Sigmund Jenssen i Cadio AS som er teknologileverandør, til Tekniske Nyheter.

Anleggene produserer så varmt tappevann opp mot 80 grader, fra energien som hentes ut under nedkjølingen. – Vi i Cadio kaller derfor slike anlegg for energianlegg, ut fra at de både kjøler og produserer varme, sier Jenssen.

– Når det gjelder varmekapasiteten som en får ut på disse spesifikke anleggene hos Rørosmeieriet, så varierer dette avhengig av kjølebehovet de har, som igjen varierer over døgnet. Det ene anlegget har en dimensjonerende kjølekapasitet på 30-75 kW og det andre 18-45 kW, sier Jenssen.

– Vi er jo godt kjent med varmepumper, men når varmepumpene klarer å produsere vann opp mot 80-90 grader begynner det å bli kjempeinteressant for oss som meieri, sier Trond Lund.

Rørosmeieriet er først i Norge, og kanskje i verden, med å ta i bruk denne typen varmepumpeteknologi i full skala, ifølge Enova. Tiltaket vil spare meieriet for nesten 500 000 kWh og nærmere 150 tonn CO2-utslipp i året.

 

– Man blir aldri ferdig med å jobbe bærekraftig. Skal du komme noe sted må du tørre å ta noen steg, sier meieribestyrer Trond Lund ved Rørosmeieriet. Foto: Enova

 

– Vi synes det er artig å være Norges fremste økologiske meieri. Og kanskje også fremst på varmepumpeteknologi med CO2, sier Lund.

Planlegger å bli plussbygg

Men meieribestyreren gir seg ikke der. Han har også håp om at meieriet i fremtiden kan bli et plussbygg. Det mener han kan bli mulig ved å utnytte varmen fra melken de får inn fra bøndene.

Rørosmeieriet kjøper melk som er seks grader varm. Når den selges fra meieriet skal den være mindre enn fire grader. – La oss si at vi kjøper på seks og selger på tre grader. Da har vi tre grader gange noen millioner liter melk. Hvis det da er snakk om 20 millioner liter, som vi antagelig vil produsere om fire til fem år, begynner det å bli snakk om en del kilowatt, sier Lund til Enova. – Hvis vi klarer å ta vare på all denne energien, så vil vi klare å komme ut i pluss.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 38/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB