– Frikjøling fra energibrønner er enkelt og energieffektivt

– Frikjøling fra energibrønner er typisk cirka ti ganger mer energieffektivt enn tradisjonell maskinkjøling. I tillegg er det enkelt å få til, bare man legger til rette for det, blant annet ved at isvannssystemet (kjølebatterier etc.) dimensjoneres med tilstrekkelig høye driftstemperaturer.

– For et skolebygg, eksempelvis, kommer de varmeste dagene mest sannsynlig i en periode hvor skolen ikke er i full bruk. Hvis brønnparken dimensjoneres for normalt varmeopptak, så vil det normalt kreves fra null til veldig få ekstra energibrønner for å kunne forsyne skolen med frikjøling gjennom sommerhalvåret, sier Bjørn Gleditsch Borgnes i Futurum Energi AS. – Dette vil ofte være en mye rimeligere installasjon enn maskinkjøling, og et anlegg som er langt enklere å drifte og vedlikeholde.

 

 

Bjørn Borgnes i Futurum Energi AS. Foto: Futurum Energi

 

Å kun basere seg på frikjøling i et tradisjonelt kontorbygg, hvor kjøleeffektbehovene ofte er store, kan være en større utfordring. – Hvis man i utgangspunktet dimensjonerer brønnparken for varmeopptak, så vil man for å kunne dekke dimensjonerende kjøleeffektbehov med frikjøling, ofte måtte bore uhensiktsmessig mange ekstra brønner, sier Borgnes.

Hvor mange ekstra brønner, vil variere fra prosjekt til prosjekt, avhengig av byggets energi-/effektprofil, varmeledningsevnen i fjellet osv. – For bygg med høye effekttopper, kan ekstra antall brønner bli så høyt at det ikke vil være aktuelt å kun ha frikjøling, sier Borgnes.

– Energibrønner er i utgangspunktet ikke egnede for kortvarige høye effekttopper, fordi de er for trege i responsen. Dytter man veldig mye varme ned i en brønnpark på kort tid, vil temperaturen stige fort, sier Borgnes. – Fjellet klarer ikke å svelge unna raskt nok, og da stiger temperaturen. Dermed får man ikke den kjølingen man er ute etter, med mindre brønnparken er dimensjonert for det.

I bygg med høye kjøleeffekt- topper, hvor frikjøling alene ikke er tilstrekkelig, vil det være aktuelt å se på en løsning hvor man bruker varmepumpen som en kjølemaskin. Overskuddsvarmen blir da enten dumpet mot energibrønnene, eller for eksempel mot en tørrkjøler. – Hvis man dumper varmen mot en tørrkjøler, kan man bygge anlegget slik at man utnytter frikjølingen som grunnlast, og tar topplasten med kjølemaskinen, sier Borgnes. – En ulempe med denne løsningen, sammenlignet med å dumpe alt mot brønnene, er at noe av kondensatorvarmen forsvinner til ”kråkene”.

Hvis man har et varmebehov om sommeren, vil førsteprioritet alltid være å forsøke å gjenvinne mest mulig av overskuddsvarmen til for eksempel oppvarming av varmtvann. Deretter dumper man mot en tørrkjøler eller mot brønner.

I de tilfellene man utvider brønnparken for å satse på frikjøling, er det fordi man har funnet ut at dette totalt sett er den mest optimale løsningen for prosjektet. – Man ser på hva som er merkostnaden ved å bore flere brønner, og hva man sparer ved å slippe tørrkjøler, dumpeveksler, automatikk og mer komplisert drift, sier Borgnes.

– Er det begrenset teknisk kompetanse i driftsorganisasjonen, så er det et argument for å satse på frikjøling og flere brønner. En del varmepumpeanlegg er nok bygget i overkant kompliserte, og er dermed avhengige av at driftspersonellet har svært høy kompetanse. Dette er ikke alltid tilfelle, og da investeres det kanskje for mye i et anlegg som ikke driftes som tiltenkt, sier Borgnes.

 

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 21/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!



 

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB