– Stempelkompressor med turtallsregulering er uovertruffen

– Varmepumpeanlegget som leverer varme til Powerhouse Brattørkaia, er et anlegg med høy effektfaktor (COP) og spesielt god kvalitet (lang levetid). Anlegget benytter ammoniakk (NH₃) som kuldemedium. Det er valgt et aggregat med en stempelkompressor, som er den mest energieffektive kompressortypen, og med turtallsregulering får man uovertruffen regulering og høy COP.

Dette sa dr. ingeniør og varmepumpespesialist Jørn Stene, fra COWI AS og NTNU, i et innlegg på Varmepumpekonferansen den 10. mars. Driftsmessig er en stempelkompressor mye bedre enn en scroll-kompressor, mener Stene.

 


Powerhouse Brattørkaia har installert et varmepumpeanlegg med god kvalitet. Foto: Ivar Kvaal/Powerhouse

 

Varmepumpeaggregatet er et moderne ammoniakkaggregat. – Ammoniakk er giftig, men benyttes fordi det er et veldig godt kuldemedium, sa Stene. – Med kompakt og lekkasjesikker utforming av aggregatet, og nødvendig sikkerhetsutstyr i teknisk, er sikkerheten ivaretatt hundre prosent.

Levetiden for et ammoniakkanlegg med stempelkompressorer er på over 30 år. – På Equinor Forskningssenter i Trondheim, har de to ammoniakkvarmepumper med stempelkompressorer som er 27–28 år gamle, og de går fortsatt, sa Stene.

– Et ammoniakkanlegg med stempelkompressorer er mer kostbart, men levetiden er lengre og effektiviteten er høyere, sa Stene. – Hvis man kjører en LCC-beregning, så kommer et anlegg med stempelkompressor veldig godt ut. Gå for kvalitet som koster mer, det vil ofte gi lavere årskostnad for kunden, sa Stene.

– Powerhouse Brattørkaia (PHB) er et høykvalitets kontorbygg (plussbygg), som er ansett for å være en av Europas mest energieffektive næringsbygg. Det er denne typen bygg vi vil se fremover, sa Stene. – Bygget er et konseptbygg hvor de har kuttet halve bygget for å få riktig helning på takflaten som er dekket med solceller. Så det blir mindre volum til kontorer med samme tomteareal, men kult er det, sa Stene.

– BI-bygget som er nabobygget til PHB, ser ut som et konvensjonelt kontorbygg. Men det bygget er nesten like bra. Det er like bra isolert og det har solceller på taket, og varmepumpen som står i PHB dekker varmebehovet i begge byggene, sa Stene.

PHB er et bygg basert på erfaringene fra Powerhouse Kjørbo og er et Breeam-Nor Outstanding-bygg. BI-bygget er sertifisert til Breeam-Nor Excellent, som er nest høyeste nivå.

Høyere effektbehov for kjøling enn for varme

Effektbehovet i PHB-bygget er ca. 150 kW på varme og ca. 190 kW på kjøling. – Dette er trenden. De nye superbyggene har et høyt effektbehov for klimakjøling i en meget kort del av året (kort brukstid), og et ganske moderat effektbehov til oppvarming, sa Stene.

Kjøle- og varmebehovet dekkes med et sjøvannsbasert varmepumpeanlegg som henter vann på 70 meter. – På grunn av gunstige temperaturforhold dekkes hele kjølebehovet, det vil si prosesskjøling og klimakjøling, med frikjøling fra sjøvann. Det er et privilegium å ligge rett ved fjorden hvis en har større bygninger som trenger både oppvarming og kjøling, sa Stene.

Effekten på varmepumpeanlegget er på 255 kW. Anlegget dekker 100 prosent av romvarmebehovet, det vil si oppvarming av ventilasjonsluft, og cirka 85 prosent av varmtvannet.

 


– Gå for kvalitet som koster mer, det vil ofte gi lavere årskostnad for kunden, sier dr. ingeniør og varmepumpespesialist Jørn Stene, fra COWI AS og NTNU. Foto: Flemming Stene
 

 

Det er valgt et lavtemperatur varmesystem i både PHB-bygget og BI-bygget. I PHB er dimensjonerende temperatur 35/30 grader (oppvarming av ventilasjonsluft) og i BI-bygget er det 50/40 (lavtemperatur radiatorer). – Først går vannet til BI-bygget, deretter går returen til PHB-bygget og varmer opp det, sa Stene. – Som back-up har de fjernvarme. – Det er valgt høytemperatur kjøling, så det betyr at det er det rette konseptet for oppvarming og kjøling, sa Stene.

Ventilasjonsluft til oppvarming er risikosport

– I utgangspunktet er konseptet som er valgt på PHB, veldig bra. Det eneste ankepunktet må være at de bruker kun ventilasjonsluft til oppvarming. Å bruke ventilasjonsluft til oppvarming kan imidlertid være en risikosport. Får man fem dager med minus 20 grader, så kan man få problemer med den termiske komforten, sa Stene. – Det var allerede noen som frøs, da det var minus 7 grader i to dager.

– BI-bygget har egentlig bedre funsjonalitet i og med at det brukes radiatorer som dekker oppvarmingsbehovet, og at de bruker ventilasjonssystemet til det det egentlig skal brukes til, sa Stene.

Det som er spesielt i PHB, er at man varmer opp ventilasjonsluften til 28–30 grader om natten, og varmer eksponerte betongflater i vegg og tak om natten. – Om morgenen stoppes oppvarmingen. Da er det nok varme i de eksponerte flatene til å dekke varmebehovet på dagtid, sa Stene.

 

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 19/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB