Store energibesparelser med legionellabehandling og CO2-varmepumpe

Kombinasjonen legionellabehandling og CO2-varmepumpe kan redusere energiforbruket til tappevann med opp mot 80 prosent, viser en beregning fra Apurgo AS. Legionellabehandlingen gjør at man kan senke varmtvannstemperaturen ned til 50 °C, og dette alene kan stå for cirka 50 prosent av besparelsen.

Apurgo AS leverer et produkt for legionellasikring i kaldt- og varmtvannsnettet som gjør at man trygt kan redusere varmtvannstemperaturen fra 70 til 50 °C uten å være redd for bakterieoppblomstring.

 

Daglig leder Lise Marie Nergaard i Apurgo AS. Foto: Synlig.no

 

– En ting er at man sparer strøm ved at det ikke trengs å varmes så mye opp, det andre er at du taper mindre energi i sirkulasjonsledningen. Det er et betraktelig varmetap ved sirkulasjon siden det ofte er uisolerte rør. Ved lavere temperatur taper man mindre energi, sier fagansvarlig Hanne Therese Skiri i Apurgo AS.

– Alle beregningene våre er sammenfallende med erfaringene vi har gjort på et prosjekt på NTNU (se faktaramme). Det viser seg at det gir en unik besparelse med bare Apurgo, men når vi kombinerer det med en CO2-varmepumpe, så blir det en meget stor besparelse. Den ligger på mellom 70 og 80 prosent, sier daglig leder Lise Marie Nergaard i Apurgo AS. Prosjektet på NTNU viste en reduksjon på 80 prosent i energiforbruk og energikostnader.

Forbruket av varmtvann vil være forskjellig fra bygg til bygg. – I noen bygg kan andelen forbruk av varmtvann være nede i cirka 10 prosent, mens det på et idrettsbygg eller hotell er et forbruk av varmtvann på mellom 25-30 prosent av det totale vannforbruket, sier Nergaard. – I et bygg med et forbruk på 10 prosent vil varmetapet være størst i sirkulasjonsnettet, mens i et idrettsbygg eller hotell så vil tiltaket gi størst utslag i form av redusert energiforbruk til oppvarming av forbruksvannet.

– I tillegg vil beregningen med CO2-varmepumpe også avhenge av varmekilde, sier Nergaard. – Men alle beregningene vi har gjort, er sammenfallende med prosjektet på NTNU samt de erfaringene vi har i markedet.

  

Fagansvarlig Hanne Therese Skiri i Apurgo AS. Foto: Apurgo AS

 

Også reduksjon i driftstid

Med vannbehandlingssystemet til Apurgo fjernes så og si alt behov for spyling og varmebehandling av sanitæranlegget. Derfor vil det også spares mye tid på drift.
– Hvor mye man sparer i drift er forskjellig fra bygg til bygg. På hoteller og skoler bruker man mye tid til legionellasjekk. Ofte spyler de alle dusjene i fem til ti minutter, og de må gjennomføres forholdsvis ofte. Det kan være snakk om to-fire ganger per år, sier Nergaard.

Men på soner som aldri er i bruk, så anbefaler Neergaard at det periodevis blir ”spylt” igjennom, slik at det Apurgo-behandlede vannet når ut til punkter som ikke er i bruk. Alternativt bør man avinstallere disse punktene.

Et av hovedpoengene med anlegget vårt, er at driftspersonellet ikke trenger å gjøre noe, bortsett fra å skifte ut innmaten, og å fylle på med kobber og sølv en gang i året, sier Skiri. – Ellers har vi online overvåkning av anlegget. Vi følger med på at alt er i orden, så det trenger ikke driftspersonellet å tenke på. Med online-overvåkningen kan vi justerer doseringen uten å måtte dra ut, og vi avdekker også vannlekkasjer, sier Skiri. Nylig avdekte vi en vannlekkasje på 0,15 l/sekundet hos en større fabrikk. Dette utgjør cirka 70 000 kroner i årlige vannkostnader.

Kan spare flere TWh

Ifølge Apurgo finnes det 13 200 såkalte risikogruppe 1-bygg i Norge. Dette er bygg som kan spre legionella der flere mennesker kan bli eksponert, og der det er mennesker med nedsatt immunforsvar. Dette kan være bygg som sykehus, sykehjem, hoteller, boligsameier osv. – Hvis man installerer Apurgo vannbehandling og en CO2-varmepumpe fra Winns, på disse byggene, så vil vi totalt kunne spare flere milliarder kilowattimer, sier Nergaard. – Og i tillegg har man alle byggene som ikke er risiko 1-bygg, hvor vannbehandling kombinert med varmepumpe kan være aktuelt.

 

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 23/2018. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB