Varme- og kjølebehovet i Melhus kan dekkes med grunnvann

– I Melhus sentrum er grunnvannsressursen så stor at den bør utnyttes kommersielt og i stor skala. Potensialet for varmeuttak fra grunnvannet i Melhus sentrum estimeres til å være mellom 5–10 MW og 15–30 GWh/år avhengig av hvordan anleggene driftes. Potensialet for kjøling er minst like høyt.

Dette sa Randi K. Ramstad fra NTNU i et foredrag under ”GeoEnergi 2019” som ble arrangert i Bergen den 4. og 5. februar. Hun presenterte resultatene fra forskningsprosjektet ORMEL (Optimal ressursutnyttelse av grunnvann til varme og kjøling i Melhus og Elverum). Forskningsprosjektet har vært et samarbeid mellom Melhus og Elverum kommuner, NTNU, Norges Geologiske Undersøkelse og Asplan Viak.

 

 
Energi fra opppumpet grunnvann. Skisse: Stipendiat Sondre Gjengedal, NTNU
 
ORMEL har vært delt opp i to prosjekter. I ORMEL var målet å få en oversikt over grunnvannsressursene og hvordan man skulle forvalte dem. I ORMEL 2 er et av målene å utvikle en fellesløsning for å utnytte grunnvannet til varme og kjøling, i et nett med desentraliserte varmepumper i Melhus sentrum.
 
Økt kompetanse
 
– I tillegg til den helhetlige og detaljerte dokumentasjon av grunnvannsressursene, så er også den tekniske kompetansen, ved bruk av grunnvann til varme- og kjøleformål, økt betydelig på alle nivåene i verdikjeden på grunn av funnene i ORMEL, sa Ramstad. – Endelig har vi nok systemkompetanse for å designe, drifte og vedlikeholde lønnsomme grunnvarmeanlegg basert på oppumpet grunnvann, på en systematisk måte, sa Ramstad.
 
Nødvendig med samarbeid
 
– Siden denne type anlegg krever flerfaglig kompetanse med kunnskap om uttak av grunnvann fra sand- og grusavsetninger, varmepumpeteknikk, automasjon/overvåking og drift/vedlikehold, er det nødvendig at samarbeidet mellom fagene og systemkompetansen er tilstrekkelig, slik at alle viktige forhold blir ivaretatt, sa Ramstad.
 
 
 
– Det som er tenkt i Melhus, er et åpent system, hvor man pumper opp grunnvann, sier Randi K. Ramstad i NTNU. Foto: Tekniske Nyheter
 
Hun sa at helt konkret har mange anlegg problemer med tetting av returbrønnene på grunn av jern- og manganutfellinger og/eller at brønnene fylles med partikler av sand og silt som pumpes opp sammen med grunnvannet. Utfellingene av jern og mangan reduserer kapasiteten i brønner, pumper, rør og varmevekslere, mens infiltrasjonskapasiteten gradvis reduseres etterhvert som partiklene fyller opp silen/filterdelen i returbrønnene.
 
 
 
Kilde: Randi Ramstad/NTNU
 
Løsningene til mange av disse problemene ligger i bedre oppfølging og anleggsdesign som legger til rette for enkelt og jevnlig vedlikehold, sa Ramstad.
I ORMEL 2 handler det om å gjøre flere pumpetester for å se hva grunnvannsressursen tåler i forhold til dokumentasjon og konsesjonssøknad for uttak av grunnvann, og å finne ut hvilke brønner som skal brukes i en fellesløsning, sier Ramstad.
 
– Vi må også videreutvikle prosedyren for brønnrehabilitering og et jevnlig kostnadseffektivt vedlikeholdsprogram. Det vil si å vedlikeholde på forhånd, og ikke i etterkant når anlegget står, sa Ramstad.
 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 9/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 
 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB