– WHOs råd for ventilasjonsanlegg er ikke anvendbare i Norge

– I og med at man ikke helt utelukker risiko for luftsmitte av covid-19 via aerosoler og små dråper, som kan spres lengre enn en til to meter, har det blitt et økt fokus på betydningen av ventilasjonssystemer.

Dette sa fagdirektør for forskning, Johan Øvrevik fra Folkehelseinstituttet (FHI), da han holdt et innlegg på Grønn Byggallianses frokostmøte Grønn drift den 29. oktober.

Verdens helseorganisasjon (WHO), og flere andre, har anbefalt å øke ventilasjonsratene for å redusere mulige virusmengder innendørs. – Det er viktig å være klar over at disse rådene gjelder globalt, og skal omfatte land som generelt har mye dårligere ventilasjonsanlegg enn det vi har i Norge, sa Øvrevik. – Vi mener, sammen med Sintef Byggforsk og Arbeidstilsynet, at disse rådene ikke er anvendbare for nordiske forhold, når det gjelder grad av ventilasjon og betydning av innetemperatur og luftfuktighet.

 

Fagdirektør for forskning Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. Foto: FHI

 

Gjeldende norske anbefalinger om normal ventilasjon skal være tilstrekkelige. Forskrifter for yrkesbygninger angir at nødvendige luftmengder for å tynne ut forurensing fra utånding for en person i lett aktivitet er cirka 7 liter per sekund, med maksimal hastighet på 0,2 meter per sekund. Disse retningslinjene anbefalte Øvrevik at blir fulgt.

Årsaken til at man ikke ønsker å anbefale ytterligere økning i ventilasjonsraten er knyttet til usikkerhet rundt effekten av tørr luft på covid-19 smitte. Lav luftfuktighet antas å være en viktig årsak til sesongvariasjonen i influensasmitte og forekomsten av andre luftveisinfeksjoner. Studier tyder også på at sars-CoV-2 som forårsaker covid-19, overlever lengre på overflaten og i luft, når luftfuktigheten er lav. Svært tørr luft tørker også ut slimhinnene i luftveiene, og øker mottakeligheten for luftveisvirus. Når det blir kaldt ute vinterstid, mister luften evnen til å binde vann. Høy ventilasjonsrate vil da kunne gi svært lav relativ luftfuktighet innendørs.

– Økt ventilasjon vil kunne fjerne viruspartikler fra inneluften og dermed redusere smitterisikoen, men samtidig vil det vinterstid kunne føre til tørrere inneluft som kan øke overlevelsen av de gjenværende viruspartiklene, og gi redusert immunforsvar i luftveiene, sa Øvrevik. Hva summen av disse to faktorene betyr for den totale smitterisikoen, vet man ikke sikkert. Han understreket at relativ luftfuktighet ned mot ti prosent ikke er uvanlig i Norge, og da har man trolig optimale betingelser for virussmitte.

– Ventilasjon vil ha en begrenset innvirkning på spredningen av covid-19, siden den i hovedsak påvirker konsentrasjonen av aerosoler og dråper i luft i den delen av spredningen som går utover en til to meter, sa Øvrevik. – Det er kun ved luftsmitte at ventilasjon vil ha større betydning.

Han sa videre at ventilasjonstiltak ikke kan erstatte anbefalte smitteverntiltak i forhold til dette med renhold, avstandsregler og å holde seg hjemme om man har symptomer på luftveisinfeksjon, siden majoriteten av smitte antas å skje ved nærkontakt, altså ved dråpesmitte under en meters avstand og kontaktsmitte.

– Men, covid-19 ser i noen tilfeller ut til kunne smitte via aerosoler som holder seg svevende lengre i luft og spres over en meter, og dette vil i større grad påvirkes av ventilasjonssystemer, sa Øvrevik.

– Fokus bør derfor være på å sikre tilstrekkelig ventilasjon, og særlig i dårlige isolerte rom i henhold til gjeldene forskrift, fordi det er der det er størst gevinst smittevernmessig, sa Øvrevik.

– Å forbedre ventilasjonen i allerede godt ventilerte rom, mener vi vil ha en begrenset effekt, og kan medvirke til økt smitterisiko, ved at man kan få for lav luftfuktighet og at man øker graden av luftstrømmer, sa Øvrevik.

– Ved skiftordninger er det viktig at ventilasjonssystemet tilpasses arbeidstidene. Det bør slås på rundt to timer før arbeidstart og bør stå på til to timer etter arbeidslutt, sa Øvrevik.

– Bruk av CO2-sensor kan fungere som en indikator på for dårlig luftkvalitet, og dermed også på mulig covid-19-tilstedeværelse fra utånding, sa Øvrevik. – Vi mener at antall luftskifter bør være på rundt 7 liter/per sekund per person i rommet, og CO2-nivået bør ikke overskride 1 000 ppm.

Han sier at anbefalingene om CO2-nivå må balanseres mot at luftfuktigheten ikke blir for lav. – Vi anbefaler å holde en minimumsluftfuktighet på rundt 20 prosent relativ luftfuktighet (RH) om vinteren, og å justere ventilasjon eller temperatur om nødvendig, slik at den ikke synker lengre ned.

 Hele saken kan du lese i EnergiRapporten nr. 38/2020. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!