– På tide å satse på sesonglagring

– Sesonglagring av energi er et konsept som er utprøvd i utlandet. Det eksisterer flere prosjekter rundt om i verden. Når er det tid for å satse på teknologien i Norge også.

Dette sa dr. ing. Usman Dar fra Sweco AS under et foredrag på Solenergidagen i mai. – Det er flere nye prosjekter på gang i Canada, Østerrike, Sveits og Danmark. Det er gode geologiske forhold til stede også her i Norge, og det er gode solforhold, sa Dar.

 

Dr. ing. Usman Dar fra Sweco AS i aksjon under årets Solenergidag. Foto: Tekniske Nyheter

 

Sweco jobber nå med et prosjekt som består av en boligblokk på cirka 2 500 m2 oppvarmet bruttoareal. Oppdragsgiver har høye ambisjoner for prosjektet. – Vi begynte å tenke på hva som skal til for at dette skal bli et eksempelprosjekt i Norge, sa Dar.

Behovet for varmtvann i en boligblokk er jevnt, over hele året. – Men vi vet også at det største oppvarmingsbehovet er om vinteren, mens sola skinner mest om sommeren, sier Dar. – Så spørsmålet vi stilte oss, var da om det er mulig å klare å dekke varmebehovet i dette prosjektet med solenergi. Om vi kan lagre denne energien fra sommeren, slik at vi kan benytte den om vinteren.

Boligblokken vil ha cirka 50 boenheter, 350 m2 med solfangerareal og et energilager på 10 000 m3. Lageret vil bestå av 25 brønner med 3,5 meters avstand, som er 50 meter dype. Varmebehovet er beregnet til 90 000 kWh og varmeproduksjonen til 110 000 kWh.

Berg godt egnet til sesonglagring

Sesonglagring i berg er veldig godt egnet når det gjelder å holde på energien. Men, det er en del forutsetninger som må være tilstede før man begynner med sesonglagring i berg, sa Usman Dar.

Det må være store energimengder, det er ikke mulig kun for én enebolig. Man bør ha flere titalls eneboliger før man begynner å tenke på dette. – Lagringsvolumet må være 10 000 m3 eller mer, man må ha tilstrekkelig varmeproduksjon og riktig og grundig dimensjonering for å få et godt resultat, sa Dar.

Minimalt med vanngjennomstrømning

Og det kanskje aller viktigste er at det må være minimalt med vanngjennomstrømning i berget. – Det er ikke noe problem å ha et vannivå nede i grunnen, men det er veldig viktige at det er liten vanngjennomstrømning, slik at man bevarer varmeenergien i berget, sa Dar.

 

Skisse over et sesonglagringsprosjekt. Kilde: Sweco 

 

– Før man begynner å lage sesong- lageret, må man gjøre en skikkelig termisk responstest. Man må kartlegge vanngjennomstrømningen og vannforhold slik at man har et godt grunnlag for å fortsette prosjektet, sa Dar.

– Dybden i et sesonglager avhenger av lagringsvolum, temperatur og vanngjennomstrømning. Den vil kunne være på 30 til 100 meter, med 2 til 4 meters avstand mellom borehullene, sa Dar.

Varmetap på maks 30 prosent

Det er veldig stor forskjell mellom en vanlig energibrønn og et sesonglager.  Et sesonglager er konstruert for å unngå varmetap. – Dette får man ved å redusere areal i forhold til volum, slik at varmetap minimeres. Varmetapet avhenger da av termisk konduktivitet i fjellet. Det vil variere mellom 10 til 30 prosent. Sender vi ned 100 kWh, vil vi i verste fall få tilbake igjen 70 kWh, sa Dar. – De første årene har man et forholdsvis stort varmetap, men når temperaturen i fjellet øker, faller U-verdien i fjellet. Og da blir varmetapet mindre og mindre for hvert år som går.

– Det vil ta to til tre år før energibrønnene er fulladet, og da vil vi kunne bruke den til å levere opp mot hundre prosent av varmeenergien til bygget, sa Usman Dar.

 

Publisert: 19. august 2016

 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB