Produserte 46 100 kWh fra årsskiftet til og med april

Solcellepanelene på Powerhouse Kjørbo produserer det som ble forespeilet. Årsproduksjonen ser ut til å bli godt over 230 000 kWh per år de nærmeste årene.

– Gjennomsnittlig elektrisitetsproduksjon over 30 år regner vi med blir på 210 000 kWh per år. Det vil si 40 kWh per m2 bruttoareal (BRA), sa Peter Bernhard i Asplan Viak under et foredrag på Solenergidagen 8. mai. – Produksjonen av strøm vil avta noe i løpet av levetiden, den vil derfor være høyest i begynnelsen.

Powerhouse Kjørbo i Sandvika har 1 556 m2 med solcellemoduler montert på to kontorblokker og et parkeringshus. Installert effekt er på 312 kWp. 

Bildet viser en del av solcelleanlegget på Powerhouse Kjørbo. Foto: Peter Bernhard, Asplan Viak Solenergi, solceller

Bildet viser en del av solcelleanlegget på Powerhouse Kjørbo. Foto: Peter Bernhard, Asplan Viak

 

– Solcellepanelene som er valgt, har cirka 20 prosent virkningsgrad. De har 10 grader symmetrisk helling øst/vest, og er optimalisert for størst mulig årsproduksjon i forhold til tilgjengelig takareal, sa Bernhard.

Solcelleanlegget ble satt i drift i april 2014. Først i august ble solcellene på parkeringshuset satt i drift. – Summen for driften i 2014 viste en produksjon på 118 000 kWh. I april i år hadde vi en produksjon på over 30 000 kWh. Fra årskiftet og til og med april er produksjonen på 46 100 kWh, sier Bernhard.

På bakgrunn av disse tallene har Bernhard kommer frem til en årlig produksjon fra solcellepanelene på 237 000 kWh. – 230 000 var målsetningen fra leverandøren, og 237 000 er det vi kan regne med de første årene. Det vil jeg si er en innertier på produksjonssiden, sa Bernhard.

22 kWh i primær energi

Solcelleanlegget er den største posten i regnskapet for bundet energi. Det vil si den energien som har gått med til materialtilvirkning og transport. – Av et beregnet primærenergiforbruk på 22 kWh per m2 per år for rehabilitering av byggene, står solcelleanlegget for cirka 30-35 prosent. Det betyr at cirka femti prosent av energien som solcellemodulene produserer, går med til å dekke bundet energi i materialer og transport og femti prosent til driften av bygget, sier Bernhard.

Størst avvik på belysning

I målingene fra første driftsår, fra april 2014 til med mars 2015, viser de foreløpige tallene at målt spesifikt elektrisitetsforbruk traff budsjettet så og si helt nøyaktig. – Den budsjetterte summen for elektrisitetsforbruket, eksklusiv serveranlegg og generelt utstyr, var på 23,5 kWh per m2. Det målte resultatet var på 23,6, sier Bernhard. 23, 6 kWh per m2 vil si 122 195 kWh totalt.

– Kombinasjonen av solceller og varmepumper er veldig viktig for å kunne oppnå kravene i et nullenergibygg, sier Peter Bernhard i Asplan Viak.  solenergi, solceller

– Kombinasjonen av solceller og varmepumper er veldig viktig for å kunne oppnå kravene i et nullenergibygg, sier Peter Bernhard i Asplan Viak.
Foto: Tekniske Nyheter

 

De postene som skiller seg mest ut i driften det første året er ventilasjonsvarme, vifter, internpumper, ventilasjon og belysning. Der har byggene brukt mer enn det som var budsjettert, men dette er det kompensert for med et lavere behov til romoppvarming.

– At ventilasjonsvarmen har gått opp, betyr at vi varmer opp bygget mer med ventilasjon enn vi hadde beregnet, sier Bernhard. Det var budsjettert med 0,6 kWh per m2 i elektrisitetsforbruk, mens resultatet første driftsår ble 1,9. Noe som førte til 6 301 kWh mer enn budsjettert totalt for hele året.

Med belysningen syntes Bernhard at resultatet var noe verre. Der har forbruket vært på 22 302 kWh mer enn budsjettert. – Der har vi et område vi må jobbe videre med. Det går på antall soner, behovsstyring og samspillet mellom solavskjerming og belysning, sier Bernhard.

Han sier at det er lett å få styringskonflikter i forbindelse med solavskjerming. – Hva er det optimale? Femti prosent solavskjerming eller hundre prosent? Har du for lite solavskjerming, så har du behov for kjøling. Har du derimot for mye solavskjerming, har du behov for mer lys, sier Bernhard.

 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 21/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
 

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB