Hva vil de nye energikravene i TEK10 bety i praksis?

Av: Sivilingeniør Bjørn Gleditsch Borgnes, Futurum Energi AS

Fra 1/1-2016 kan alle nye bygg under 1000 m2 bygges med direkte elektrisk oppvarming. For bygg over 1000 m2 er det tilstrekkelig at 50 % av det totale varmebehovet dekkes av fleksibel oppvarming, det vil si forberedt for en eventuell fremtidig bruk av andre energikilder. I den reviderte TEK10 er tidligere krav til ny fornybar oppvarming (minimum 60 % for bygg over 500 m2) fjernet. Det er med andre ord nå fritt frem for elektrisk oppvarming av nye bygg.

For enkelte prosjekter vil man teoretisk kunne beregne at varmtvannsbehovet utgjør over 50 % av det totale varmebehovet. Utbyggere med fokus på lavest mulige investeringskostnader vil da kunne velge direkte elektrisk romoppvarming (panelovner) og elektrisk oppvarming av ventilasjonsluft. Et sentralt ”fleksibelt” tradisjonelt varmtvannsberedersystem vil være tilstrekkelig for å tilfredsstille de nye energikravene.

For bygg med lavt tappevannsbehov vil man kunne ende opp med bygg hvor kun 50 % av varmebehovet bygges fleksibelt, men hvor all oppvarming likevel produseres av høyverdig elektrisitet (panelovner + elkjel).  

Praksis viser at de fleste bygg i virkeligheten bruker betydelig mer energi til oppvarming enn det som teoretisk beregnes. 

Eksempel: Leilighetskompleks, 5.000 m2 (70 leiligheter)

Det reelle varmebehovet for et typisk leilighetskompleks på 5.000 m2 kan bli omtrent som følger:


Med reglene som gjaldt frem til 31/12-2015 ville man for dette leilighetsprosjektet normalt ha installert en biokjel eller kanskje helst en varmepumpe med energibrønner som kilde (geoenergianlegg). Med normal dimensjonering vil disse vanligvis dekke cirka 90 % av det årlige varmebehovet.

Nye forskrifter gir økt strømforbruk til oppvarming

I tabellen under vises den årlige energibesparelsen med varmepumpe (årsvarmefaktor, VP = 3,5. årsvarmefaktor, tot = 2,8), sammenlignet med å varme opp bygget elektrisk. Det er videre anslått hva denne besparelsen representerer av frigjort strøm til for eksempel drift av elbiler.

Den årlige frigjorte energien ved å velge varmepumpe fremfor direkte elektrisitet for et leilighetskompleks på 5.000 m2 tilsvarer med andre ord det årlige energiforbruket til cirka 145 elbiler. 

Nye forskrifter gir økte kostnader for sluttbruker

Med dagens satser for nettleie (energi og effekt), el.avgift og lave kraftpriser er det beregnet at de samlede økte energikostnadene for leilighetskomplekset ved å velge elektrisk oppvarming framfor varmepumpe vil beløpe seg til cirka 320.000 kr/år (inkl. mva). Med fremtidige økninger i resulterende strømpris, primært som følge av økt nettleie/høyere satser for effekt (drevet av bla. mer bruk av elektrisitet til oppvarming!), vil merkostnaden for sluttbrukeren øke ytterligere.

Et vannbårent varmeanlegg i kombinasjon med varmepumpe (geoenergianlegg) har lave vedlikeholdskostnader og betydelig lenger levetid enn et direkte elektrisk oppvarmingssystem (energibrønnene er ”evigvarende”). Investeringer i fleksible oppvarmingssystemer og nye fornybare energikilder er fremtidsrettet, samfunnsøkonomisk fornuftig og gir god lønnsomhet for sluttbruker, selv med dagens lave kraftpriser.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 5/2015 (Utgitt 11. februar). Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

 

Publisert: 10. mars 2016

 

 

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB