Skolegård leverte 157 000 kWh

 I 2012 leverte bakkesolfangerne i skolegården på Ljan skole i Oslo 157 000 kilowattimer. Bakkesolfangerne lader energibrønner og er varmekilder til en varmepumpe.

– Dette var litt mindre enn det vi beregnet, som var cirka 180 000 kilowattimer. Avviket kan skyldes at det var en dårlig sommer i 2012, sa Randi Kalskin Ramstad på et fagseminar under VVS-dagene 2014. Ramstad er dr. ing. i grunnvarme og hydrogeologi og rådgiver for vann og miljø i Asplan Viak AS.

Anlegget på Ljan skole består av 1 400 m2 med bakkesolfangere, 24 energibrønner med en dybde på 200 meter, en varmepumpe og biofyringsolje som spisslast. Dette er Terralun-konseptet til Asplan Viak, hvor man bruker grunnvarme og varmepumpe i kombinasjon med solvarme. Denne energiløsningen ble valgt for Ljan skole etter at Undervisningsbygg gikk i dialog med ulike leverandører for å finne nye innovative løsninger for miljøvennlig varmeforsyning til skolene i Oslo i 2009. Undervisningsbygg fikk "Varmepumpeprisen 2012" for denne løsningen.

 

 Skolegården på Ljan skole i Oslo. Foto: Tekniske Nyheter

– Opprinnelig foreslo vi denne løsningen for Kringsjå- og Nordberg skoler i Oslo, med bakkesolfangere i en kunstgressbane og energibrønner i fjell. Tanken er å få levert varme med høyest mulig temperatur inn på varmepumpen til enhver tid. Enten fra bakkesolfangere eller fra energibrønner, sier Ramstad.

– Når energibrønnene står så tett som de gjør på Ljan skole, med 7 meter mellom hver, må de lades om sommeren. Vi bruker bakkesolfangerne til å lade brønnene, sier Ramstad. – Da det ikke er kjølebehov på Ljan skole, så er det ikke kondensatorvarme fra kjølemaskiner til å lade energibrønnene.

– Spisslasten ble biofyringsolje. Det var også meningen å ha et basseng som effektlager, men det ble det ikke noe av da prosjektet havnet på Ljan skole, fordi der var energibehovet mye mindre enn på Kringsjå og Nordberg skoler, sier Ramstad.

Hun sier at et slikt anlegg må instrumenteres veldig nøye, for å se hvordan det fungerer i praksis. Derfor er det montert temperaturmålere på hver enkelt brønnkurs.

Fra leggingen av bakkesolfangere på Ljan skole. Foto: Asplan Viak


Effektuttak fra brønnene opp mot 30 watt per meter borehull

– En tommelfingerregel sier et effektuttak på 30 watt per meter borehull. Det nådde vi på noen av de kaldeste dagene. Vi så også at temperaturen opp fra brønnene lå på mellom tre og seks grader under vinterdrift. Returen er ned mot null, og kanskje litt under null noen ganger, sier Ramstad. – Det ideelle for energibrønner er et jevnt og kontinuerlig effektuttak. På Ljan skole var effektuttaket ujevnt.

På de varmeste dagene ble energibrønnene ladet med opptil 75 watt per meter som maksimal lading. Temperaturen opp fra brønnene var da opp mot 17 grader. Temperaturen ned i brønnen lå på de varmeste dagene på mellom 20 og 25 grader.

– Det var et moment med konseptet å vise at brønner som står tett sammen, må tilbakeføres like mye varme som vi tar ut. Poenget er at brønnene må oppnå energibalanse, sier Ramstad.

Besparelse på 150 000 kroner per år

Det ble investert cirka 8,5 millioner kroner i anlegget på Ljan skole. Av dette stod pilot for 2,2 millioner kroner og ombygging av eksisterende anlegg cirka 2,5 millioner. Restinvesteringen ble da på 3,8 millioner. – Besparelsen er på 150 000 kroner per år. Det vil si en payback-tid på over 20 år, sier Ramstad. – Det er kostbart å bygge om gamle anlegg.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 39/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!

 

Følg oss på Facebook

FORETAK

 

Tekniske Nyheter DA

Fjellveien 24
1678 Kråkerøy

Kontakt oss

ANSVARLIG REDAKTØR

 

Stig Granås

 

Se personvernerklæring

FACEBOOK OG RSS

Følg oss på Facebook Abonner på RSS feed

Kopirett © 2013
Tekniske Nyheter

 

Webdesign & drift: JKWEB